docs/minaigi2-n.htm

<!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0 Transitional//EN"><html><head>                           <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="keywords" content="Sámi skuvlahistorjá, skuvla, sámegiella, oahpahus"><meta name="description" content="Ártihkalráidu Min Áiggis sámi skuvlahiatorjjá birra"><meta name="author" content=""><title>Grenseløs uvitenhet</title><link rel="stylesheet" type="text/css" href="ssh1.css" /></head><body><b><p align=right> <a href="minaigi2.htm"><img src="samleavg.jpg"> Sámegillii</a>  <a href="minaigi2-e.htm"><img src="engflag.jpg"> In English</a>  <a href="minaigi2-pl.htm"><img src="polflag.jpg"> Po polsku</a>  </p><font size=+2>Artikkelserie i Min Áigi / Ávvir om samisk skolehistorie</font><br>Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund<p><font size=+1>2. del - trykt i Min Áigi 06.10.2007</font></b><p><table border 2 cellpadding=10 bgcolor="#ffcf77"><tr><td><h2>Kjenner du samisk skolehistorie?</h2><img src="ss1perm.jpg" width=175>  <img src="ss2perm.jpg" width=175>  <img src="ss3perm.jpg" width=175> <img src="ss4perm.jpg" width=175> <img src="ss5perm.jpg" width=175> <img src="ss6perm.jpg" width=175><p>Gjennom 300 år har samiske elever gått gjennom det norske utdanningssystemet på godt og vondt.<br> I prosjektet Samisk skolehistorie har vi samla fortellinger om hva elevene har opplevd i skole og internat og hvordan foreldrene og lærerne deres har opplevd denne skolen. Samtidig har vi leita etter gamle dokumenter i arkiv og bibliotek, som kan vise utviklinga av skoletilbudet og striden om innhold og språk i skolen.<p> Dette har vi etterhvert redigert og gitt ut som bøker. Fra 2005 til 2011 er det gitt ut fem bøker, og den sjette og siste skal komme i 2013. Fortellingene og artiklene kommer også på internett:  <a href="https://divvungiellatekno.github.io/skuvla">https://divvungiellatekno.github.io/skuvla</a>. Der er også mange artikler som ikke har fått plass i bøkene.<p> <p>I disse avisartiklene vil vi trekke fram noen brokker av det vi har funnet fra denne historia. Det gjør vi emnevis, f. eks. internatliv, reindriftsopplæring osv. Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser til de bøkene det er tatt fra (SSH-1, SSH-2 osv.), slik at dere som ønsker det kan lese hele fortellingene der.<p>Hovedredaktør Svein Lund har redigert denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.</td></tr></table><p><h1>Grenseløs uvitenhet</h1>Det finnes knapt noen som har vært elev i Finnmark, verken samisk eller norsk, som ikke har hatt "søringelærere". På noen skoler kom alle lærerne sørfra.<h3>Dro - og kom aldri tilbake</h3>Jon Ole Andersen, som var elev ved Polmak skole 1939-47 og nå bor i Karasjok, forteller hvordan det var for elevene å oppleve disse lærerne: <br><i>"Det var svært tungt på skolen. I klasserommet gikk det bare på norsk, og eg forsto ikkje eit ord. Vi torde ikkje snakke når vi kom inn. Samisk fikk vi ikkje lov å snakke og norsk kunne vi ikkje. Vi sat og lytta sjølv om vi ikkje forsto. Det tok eit par år før eg byrja å oppfatte litt. Dei som kunne litt norsk frå før fikk sjølvsagt langt raskare utbytte av skolen. <p> 	Dei fleste lærarane var frå Sør-Noreg. Eg trur det må ha vore svært vanskelig for lærarane og. Dei blei ikkje så lenge på skolen vår. Dei fleste var bare eitt år, og så kom dei aldri meir tilbake." </i> <br>(<a href="skolehist/jonole-n.htm">Jon Ole Andersens fortelling, SSH-1)</a><p>	Som  Jon Ole forteller dro de fleste snart tilbake sørover. Men andre blei igjen og noen har må bodd i 40-50 år i Sápmi.	<p>De fleste  kom rett fra lærerskolen eller de hadde bare gymnas, og mange hadde ikke vært nordpå før de skulle begynne som lærere. Alt var fremmed for dem; naturen, kulturen, språket. Bare skolebøkene og læreplanene var de samme som i Sør-Norge. De forsøkte så godt de kunne å gjøre det arbeidet de hadde fått.<p> 	Mange av dem så at noe var galt og at de ikke hadde grunnlag for å gi elevene en høvelig opplæring. Men det innrømte de gjerne ikke verken over for elever eller foreldre. Overfor elevene representerte lærerne staten og makta. Under innsamling av artikler til Samisk skolehistorie fikk vi ei fortelling, der det går fram at et lærerpar dengang var motstandere av fornorskingspolitikken. Jeg viste dette til en som hadde vært deres elev nesten 50 år tidligere, og han sa: 	<br><i>"Først nå i år har jeg fått anledning til å lese heftene med minner fra Sirma, som disse lærerne har laga til. Det var en ting som virkelig overraska meg da jeg leste det. Det var at de mente at undervisninga burde ha vært på samisk. De var faktisk motstandere av den fornorskingspolitikken som de var tvunget til å praktisere. Det forsto jo ikke vi elevene den gangen. For oss var det lærerne som representerte overmakta. Vi så jo ikke dem som lærerne hadde over seg og de lovene og reglene som styrte dem. Vi trudde det var lærernes feil. Var de virkelig slike som brydde seg om det samiske? Jeg må si at vi elever hadde ikke det inntrykket."</i><br>(<a href="skolehist/varsi-n.htm">Per Edvind Varsis fortelling, SSH-1)</a><p><table border=2 cellpadding=20 bgcolor="#ffcf77"><tr><td><img src=skolehist/skotte1b2.jpg></td><td><img src=skolehist/gullich-d8.jpg></td></tr><tr><td><b> Gamle Polmak internat</b><br> (Govva: Ivar Skotte)</td><td><b>Per Edvin Varsi (til høyre) forteller: "Om somrene var jeg med Einar Gullichsen og fiska. Da var vi verdens beste kompiser. Men om vintrene på skolen var ikke forholdet like godt.."</b><br> (Foto: Sissel Gullichsen)</td></tr></table><h3>Grenseløs uvitenhet</h3>Overskrifta til denne artikkelen har vi henta fra Ottar Bondeviks fortelling. I boka si "Under Nordkalotten" skreiv han hvordan han kjente det når han først på 1930-tallet kom sørfra til Sápmi for å arbeide som prest og lærer: "Min uvitenhet om folk og forhold var grenseløs". Denne fortellinga er fra folkeskolen i Guovdageaidnu. Seinere blei Bondevik den første rektoren ved Den samiske folkehøgskolen. Dette stykket er første gang publisert i den nevnte boka.<p><i>I dag har jeg igjen vært på folkeskoleinternatet, og jeg har undervist i første klasse. Som representant for allvitenheten sto jeg ansikt til ansikt med flokken på femten, og hadde kateteret, – selve allmaktens symbol, – foran meg.<p> 	Jeg var full av lyst til å fylle den tomme plassen etter de forsvunne foreldre, men ingen forutsetninger var til stede. Dertil var mine språkkunnskaper altfor skrøpelige. Det hjalp lite å vifte med en eksamen fra universitetet. I praksis var jeg temmelig hjelpeløs. ...<p>Med min slette samiske uttale forsøkte jeg å si noen vennlige ord til de små, men det kom ingen reaksjon, hverken på mine gloser eller mitt smil. Jeg møtte bare femten par øyne som stadig fulgte meg og alle mine bevegelser med spørrende undring. Hva bodde det av tanker bak det stirrende blikk? Den store gutten på den bakerste benk så ut som om han ville si: «Hvorfor må vi sitte så lenge stille? Det passer ikke for oss fjellsamebarn det. Dessuten sa far og mor uttrykkelig at vi skulle gå på skole.» </i><br>(<a href="/skolehist/bondevik-tn.htm">Ottar Bondeviks fortelling, tilleggsmateriale til SSH-5</a>)<h3>Fremmed verden</h3>Mange lærere som kom sørfra følte at de kom til en fremmed verden. Slik skildrer Harald Eidheim erfaringene sine da han kom fra Sunnmøre til Nesseby i 1946 og seinere til Polmak i 1947. Han arbeida der som lærer noen år før han vendte sørover. Der studerte han sosialantropologi og skreiv hovedfagsoppgave på grunnlag av sine egne erfaringer fra Polmak. Seinere har han bodd mye nordpå og forska mye i samiske spørsmål.<p><i>"Det var mangel på lærarar i heile landet, og i aviser og radio gjekk det ut oppmodning om at også personar med artium, realskuleeksamen eller tilsvarande kunne melde seg til teneste for å gjenreise skulen i nord.<p>Eg var ein av dei som følgde denne oppmodninga, og ein dag i slutten av september 1946 gjekk eg ombord i gamle Midnattsol i Ålesund med kufferten i handa og eit telegram frå skuledirektøren i Finnmark på innerlomma. .  ... <p>Brakkebyen som låg der så lydlaus og grå i halvlyset, det framandvorne språket som klang så uvandt i øyrene gav meg ei oppleving av at nå var eg langt heimanfrå, eg var i norsk grenseland. Det kribla i kroppen av spenning. Då klokka gjekk mot ni ringde eg til skuledirektørkontoret – der eg møtte skuledirektøren sjølv som ynskte meg velkomen på sunnfjorddialekt (igjen ein uventa kontrast). ...	 Aarseth fortalde meg at eg skulle undervise ved Meskelv skule i Nesseby kommune som var ein to-delt grendeskule, at skulebygninga var ei brakke med eit klasserom og soverom og kjøken for læraren. Dei fleste av skuleborna var to-språklege samisk/norsk men "ikkje alle er så stødige i norsk", la han til. Elles var der ingen instruksar til grønskollingen utover at eg gjekk til eit viktig arbeid og eg måtte gjere mitt beste.<p>... Eg ante at eg var komen inn i ei sosial omgangsform som var meg heilt ukjend og dei tankereidskapane eg hadde med meg strakk ikkje til for å få ting på plass. Som mange andre kom eg meir eller mindre rett frå gymnaset og eg hadde knapt sett mine bein utanfor bygdelivet på Sunnmøre. Eg var så og seie blank når det gjaldt kunnskap om Sápmi. Eg hadde nok lese Friis’ roman – ei bok av Fønhus og annan reiselitteratur – og eg hadde høyrt på finnemisjons-emissærar, men eg oppdaga snøgt at dette ikkje var brukbart i min situasjon. Og eg var heller ikkje pedagog. Mi eiga nysgjerrigheit og det moralske kompasset eg hadde med heimanfrå vart det navigasjonsutstyret eg peila etter."</i> <br>(<a href="skolehist/eidheim-n.htm">Harald Eidheims fortelling, SSH-1)</a><table border=2 cellpadding=20 bgcolor="#ffcf77"><tr><td><img src="skolehist/eidheim.jpg" width=500></td><td><b>Harald Eidheim med elevar i Polmak. Elevane er: Nils Johannes Porsanger, Frøydis Aslaksen, Ingrid Dolonen, Elna Holmgren, Marit Tapio, Edvin Johnsen.  </b><br>(Foto utlånt av Harald Eidheim) </td></tr></table><h3>- En historiker født</h3>Av uvitenhet kan det komme nysgjerrighet og interesse. Noen som kom som lærere uten kunnskap har seinere forska på nordnorsk historie og gitt oss viktig informasjon om samenes forfedre. Blant dem er Anders Ole Hauglid, som har vært leder for Nord-Troms historielag og Nord-Troms museum. Han kom som lærer til Lakselv i 1964 og arbeida der noen år før han flytta til Nordreisa. Nå arbeider han på Maihaugen museum, Lillehammer.<p><i>	Min opplevelse er søringens, slik jeg som lærer kom utenfra for å gjøre min første jobb i skolestua for 20 år siden.	Stedet het Lakselv og klassen 8 B; 32 elever som nå skulle inn i de to siste år av den nyinnførte 9-årige skole.<p>	Forunderlige Finnmark -, det var en opplevelse av å være kommet til utlandet: «Alle kan norsk. Ingen behøver å snakke finsk eller samisk», var beskjeden vi fikk.<p>	Jeg ble umiddelbart en lydig sersjant som tok den norske plikten alvorlig. Her trengtes verken samisk eller finsk! - Inntil Internatstyreren gjorde meg oppmerksom på at samisk og finsk var deres morsmål og at Internatet var deres annet hjem. I dag 20 år senere kan man gremmes.	Den gangen hadde den norske skolen liten eller ingen plass for lokalkunnskap og annen kulturforståelse enn det datidens lærebøker sa var den rette lære. Dessuten - hva visste en nyutdannet lærer fra Østlandet om Porsanger og Finnmark?!<p>For meg ble dette møtet med Finnmark et møte med det ukjente Norge! «Ja, i dag er det 20 år siden tyskerne svidde av dette stedet», sa butikkeieren og kaffeverten mens han skjenket oss måpende søringer en kopp kaffe. Som nyuteksaminerte lærere var vi kvalifisert til å undervise i norsk skole, men helt uten form for lokalkunnskap enn si kulturforståelse for det miljø og det område våre elever kom fra.<p>	Dette ble etterhvert et tankekors -, men også en sterk inspirasjon til å finne ut mer om Porsanger, Finnmark og det nordlige Norge. Det ble en søken etter kunnskap og forståelse av hva som hadde skjedd opp gjennom tidene.<p>Det var her historikeren i meg ble født.</i><br>(<a href="/skolehist/hauglid-n.htm">Anders Ole Hauglids fortelling, SSH-5</a>).<h3>Underlige søringelærere</h3>Vi begynte denne artikkelen med en elevs fortelling om sine lærere på 1940-tallet og vi kan avslutte med en annen elevs fortelling omtrent 40 år seinere, i andre enden av Finnmark. Lone Hegg (da Jørgensen) gikk på Sandland skole i Loppa fra 1982.<p><i>"Det var ikke alltid lett å få lærere til en avkrok av verden. De som kom var sjelden fra Finnmark, men var oftest folk sørfra, med syngende dialekter og flagrende gevanter. Noen spiste tang og tare til middag, mens andre trivdes best barføtt, hele året. Vi elevene fikk nye impulser og noe å knise av i friminuttene. Disse lærerne visste antakelig like lite som oss om at folketellingen i Loppa fra 1845 viser at 60,6 % av befolkningen var samer."</i><br>(<a href="skolehist/lone-n.htm">Lone Heggs fortelling, SSH-2)</a><p><hr><p>Her finner du alle artiklene i serien:<p>28.09.2007 <a href="minaigi1-n.htm"> Hvorfor samisk skolehistorie?</a><br>05.10.2007 <a href="minaigi2-n.htm"> Grenseløs uvitenhet</a><br>12.10.2007 <a href="minaigi3-n.htm"> Søringelærernes møte med samisk språk </a><br>19.10.2007 <a href="minaigi4-n.htm"> Starten på samisk begynneropplæring</a><br>26.10.2007 <a href="minaigi5-n.htm"> Starten på reindriftsopplæringa</a><br>02.11.2007 <a href="minaigi6-n.htm"> Fra samisk til norsk yrkesopplæring</a><br>16.11.2007 <a href="minaigi7-n.htm"> Kamp for samisk gymnas</a><br>28.11.2007 <a href="minaigi8-n.htm"> Norskspråklige samers skoleopplevelser</a><br>14.12.2007 <a href="minaigi9-n.htm"> Motstand mot samisk språk og kultur</a><br>25.01.2008 <a href="minaigi10-n.htm"> Fremmed verden</a><br>23.05.2009 <a href="minaigi11-n.htm"> Om samiske lærere</a><br>30.05.2009 <a href="minaigi12-n.htm"> Internatliv</a><br>06.06.2009 <a href="minaigi13-n.htm"> Samiske elever plaga</a><br>13.06.2009 <a href="minaigi14-n.htm"> Samisk innhold i undervisninga</a><br>20.06.2009 <a href="minaigi15-n.htm"> Elev som tolk</a><br>04.07.2009 <a href="minaigi16-n.htm"> Hvordan barna slutta å snakke samisk</a><br>10.09.2010 <a href="minaigi17-n.htm"> Gud forstår ikke samisk</a><br>08.10.2010 <a href="minaigi18-n.htm"> Fornorskernes synspunkter</a><br>13.10.2010 <a href="minaigi19-n.htm"> Kirkefolk forsvarer samisk språk </a><br>02.12.2010 <a href="minaigi20-n.htm"> Samiske lærere i gammel tid</a><br>09.12.2010 <a href="minaigi21-n.htm"> Internatliv i gamle dager</a><br>18.12.2010 <a href="minaigi22-n.htm"> Samiske elever på spesialskoler</a><br>14.01.2012 <a href="minaigi23-n.htm"> Foreldrenes kamp for samiskopplæring</a><br>21.01.2012 <a href="minaigi24-n.htm"> Motvilje og fravær</a><br>28.01.2012 <a href="minaigi25-n.htm"> Skolen under krigen</a><br>04.02.2012 <a href="minaigi26-n.htm"> Gjenreising og brakkeskoler</a><br>11.02.2012 <a href="minaigi27-n.htm"> Læreplaner - for fornorsking og for samisk skole</a><br>18.02.2012 <a href="minaigi28-n.htm"> Den store læreplanstriden</a><br>11.05.2013 <a href="minaigi29-n.htm"> Samisk språk forbudt?</a><br>18.05.2013 <a href="minaigi30-n.htm"> Samisk språk forbudt? – 2</a><br>25.05.2013 <a href="minaigi31-n.htm"> Folkehøgskole for fornorsking</a><br>.06.2013 <a href="minaigi32-n.htm"> Folkehøgskole mot fornorsking?</a><br>.06.2013 <a href="minaigi33-n.htm"> Skoltesamisk skolehistorie – finnes den?</a><br>.06.2013 <a href="minaigi34-n.htm"> Duodjiutdanning – i og utafor skolen</a><br>.06.2013 <a href="minaigi35-n.htm"> Samisk i byene</a><br>.07.2013 <a href="minaigi36-n.htm"> Samisk i lærerutdanninga</a><br><p><a href="skolehist/ssh1-n.htm">Samisk skolehistorie 1</a><br><a href="skolehist/ssh2-n.htm">Samisk skolehistorie 2</a><br><a href="skolehist/ssh3-n.htm">Samisk skolehistorie 3</a><br><a href="skolehist/ssh4-n.htm">Samisk skolehistorie 4</a><br><a href="skolehist/ssh5-n.htm">Samisk skolehistorie 5</a><br><a href="skolehist/ssh6-n.htm">Samisk skolehistorie 6</a><br><a href="index-n.htm">Samisk skolehistorie - hovedside</a><br><p> <img src="write.jpg" width="30" height="30" border="0"><a href="mailto:sveilund@online.no">Skriv til vevmesteren</a></p></body></html>