docs/ssns-sm.htm

<!DOCTYPE doctype PUBLIC "-//w3c//dtd html 4.0 transitional//en">
<html>
<head>
<title>Bokmelding: Samisk skole eller Norsk Standard?</title>
<meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8">
<meta name="author" content=" ">
<meta name="description" content="">
<meta name="keywords" content="">
</head>
<body bgcolor="#ffffff">
<h1>Bokmelding: Samisk skole eller Norsk Standard? </h1>
<h3>Ved Sissel Movik</h3>
Tidsskriftet Gába</a> nr 4, 2005
<p>
<img src="ssnsperm-s.jpg"><img src="ssnsperm-n.jpg"><p>

<p>
Denne boka gir oss en solid innføring i samisk opplæring i det norske skoleverket.
Svein Lund:<br>
Samisk skole eller Norsk Standard?<br>
Reformene i det norske skoleverket
og samisk opplæring.<br>
112 s.<br>
Dawi Girji 2003<br>
(Boka utgitt også på samisk)<p>

Vi har nemlig ikke et samisk skoleverk, kun et norsk: En samisk applæring i en norsk skole. Med skiftende regjeringer varierer det i hvor stor grad og hvordan man skal satse på samisk opplæring. Uansett regjering blir skolen brukt som middel til å nå politiske mål — slik har det vært gjennom hele skolehistorien. Da fornorskningspolitikk var et uttalt mål for norske myndigheter, ble skolen aktivt brukt som middel for å fornorske samene. Da myndighetene gikk bort fra den aktive fornorsknings-tanken (rundt 1960), fikk man en gradvis oppmyking, og opplæring i og på samisk ble tillatt. Ved hjelp av generell læreplanteori viser Lund oss hvordan politikerne - ved å innføre nye læreplaner - skifter kurs i viktige skolepolitiske spørsmål, som blant annet opplæring for samiske elever.<p>
Lund hevder at reformene i skoleverket på 1990-tallet, med innføringa av et nytt læreplanverk (L97 og L97samisk), førte til tilbakeslag for samisk opplæring, og han påstår at fornorskningspolitikken fortsatt pågår. Fram til og med 1980-tallet hadde det vært en oppmyking i forhold til samisk opplæring, med grunn til optimisme. Da Gudmund Hernes startet reformen av skoleverket fra 1990, ble det store endringer. Grunnskolen ble utvidet til ti år (Reform 97), vi fikk lovfestet rett til videregående opplæring (Reform 94), samt rett til utdanning for voksne (kom-petansereformen). Reformene innebar også omlegging av høgere utdanningsnivå, men disse endringene ble ikke innført før 2003.<p>
Innholdsmessig medførte reformene at skolens innhold ble mer standardisert, med de konsekvenser det hadde for språklige og kulturelle minoriteter. I boka tar Lund for seg alle cle nevnte reformene, med innføringa av L97 og L97samisk, og analyserer i hvilken grad reformene fikk konsekvenser for samisk opplæring. Som grunnlag for å analysere 3- reformenes innvirkning på samiske elev-e ers skolehverdag, legger Lund til grunn historikk og noe læreplanteori.<p>
  I bokas to første kapitler skildres historiske linjer innenfor samisk/norsk skoleutvikling, med spesiell vekt på fornorsk-ningshistorien. Leserne blir presentert for lovverk og læreplaner som har ligget til grunn for opplæringa av samiske og norske elever. Lund viser hvordan læreplaner og lovverk har vært styrende for fornorskningspolitikken og hvordan endringer i disse etter hvert åpnet opp for bruk av samisk i opplæringa. I tillegg til en fyldig presentasjon av læreplaner og lovverk, gis leserne solid innføring i myndighetenes fornorskningsbestreb-elser og skolens rolle her.Forfatteren har fått med seg veldig mye. Kapitlene er spekket med detaljer rundt det meste av emner relatert til fornorsk-ningspolitikken; språkpolitikk, lovverk, språkinstruks, læstadianisme, internatliv, nasjonsbygging, sentralisering av skoleverket, sosialdarwinisme, misjonering m.m. De fleste er vel enige i at fornorskinga var et overgrep sått i system av norske myndigheter, men forfatteren kunne med fordel unnlatt mange detaljer og heller gått dypere inn på et mer selektivt utvalg. Alternativt kunne han utvidet boka med 50 sider for å få belyst alt han ønsket å ta med. Viktige momenter, men irriterende mange detaljer, som bidrar til å gjøre et i utgangspunktet spennende tema overfladisk. Innholdet i disse kapit-lene blir for rotete og masete.<p>
Generell læreplanteori er tema i bokas midterste kapitler. Lund redegjør greit for hva en læreplan er og hvordan denne direkte og indirekte styrer lærerne i deres arbeid i skolen. Han er inne på ulike læreplanmodeller og -nivåer og viser hvordan det kan være langt frå idecne og intensjonene bak en læreplan til skolens hverdag og elevens erfarte verden. Lund skildrer ulike læreplanmodeller for å illustrere at ulike grunnsyn kan ligge bak og danne grunnlag for ulike læreplaner og reformene på 90-tallet. Han forklarer forskjellen mellom mål-middel-modellen og didaktisk rela-sjonstenkning. Det er vanskelig å skrive kort om temaet, og samtidig få forklart hva en mener, men Lund kommer flott ut av det. For lærere og for lærer- og pedagogikkstudenter vil dette være kjent stoff. På bakgrunn av innføringa i generell læreplanteori, redegjør forfatteren for hvordan de ulike modellene har vist seg i norske læreplaner opp gjennom tidene.<p>
I bokas siste kapittel argumenterer Lund overbevisende for påstandene om at for-norskning fortsatt pågår. Han sammen-ligner lovverk og læreplansituasjonen på 1980-tallet med tilstanden gjennom reformene på 1990-tallet. Forfatteren viser hvordan vi på 70- og 80-tallet kommer bort frå det han kaller Norsk Standard, mot en styrking av lokalt læreplanarbeid. Dette kommer til uttrykk i Mønsterplanen av 1987 (M87) hvor det var rom for lokale tilpasninger, slik at undervisningen kunne legges opp med utgangspunkt i elevenes livsverden. Videre medførte en endring i opplæringslova i 1990 et visst fremskritt for samisk opplæring; nå kunne barn i samiske distrikt blant annet ha rett til å få opplæring i eller på samisk. Den prinsipielle tenkinga rundt samiske (og norske) elevers opplæring hadde altså endret seg i retning mer lokaltilpasning og større vekt på elevenes forutsetninger da M87 ble innført. For første gang ble egne samiske læreplaner skilt ut fra de nasjonale læreplanene, og funksjonell tospråklighet var et uttalt mål for opplæringa av samiske elever.<p>
Reformene på 90-tallet, med innføringa av L97/L97S, medførte ifølge Lund at norsk skolepolitikk dreide mer i retning mål-middel-modellen i læreplantenkinga. Nå gikk man bort fra lokale tilpasninger av opplæringa og mot mer målstyring, samt mer vektlegging på nasjonalt lærestoff. Alle læreplanene som kom på 90-tallet ble formulert som mål for hva elevene skulle kunne. Det nasjonale fellesstoffet ble betonet sterkere, og for samiske elever innebar dette at mulighetene for lokale tilpasninger i opplæringa ble mindre. Det var åpenbart at lokal identitet og kultur ikke hadde samme verdi som riksidentiteten og -kulturen. Lund hevder videre at innføringa av L97 medførte at samiske elever fikk et dårligere utgangspunkt for funksjonell tospråklighet enn elever som ble undervist etter M87. Selv om det og ble innført et samisk læreplanverk (L97S), ble opplæringa av samiske elever satt tilbake.<p>
Lund er - med god grunn - høyst kritisk til hvordan L97 og L97S ble til og til innholdet i planene. I motsetning til tidligere læreplaner som er blitt til ved komitearbeid med partene i arbeidslivet og skoleverket, ble den nye planen laget i departementet; daværende KLJF, og ble i følge Lund langt på vei ført i pennen av statsråd Hernes personlig. Lund poengterer at innføring av det samiske læreplanverket er påvirket av norsk lovverk og tidligere læreplaner og utformet under strenge retningslinjer fra norske styresmakter. På denne bakgrunn kan en ikke si at det samiske læreplanverket bygger på det samiske folkets premisser; det er mer en oversettelse av det felles nasjonale læreplanverket.<p>
Boka gir god kunnskap om reformene i norsk skoleverk og hvordan disse har gått ut over samiske elever. Boka viser hvordan styresmaktene først styrte bort fra den verste fornorskningsiveren, til igjen å nærme seg denne ved å overkjøre samiske elevers interesser da de utarbeidet L97 og L97S.
Totalt sett er bokas inndeling ryddig. Den starter med historiske linjer, så prinsippene som ligger til grunn for norsk og samisk opplæring og til sist en analyse av utdanningsreformene på 1990-tallet - både generelt og i et samisk perspektiv. Boka er i utgangspunktet tilegnet våre stortingspolitikere, som forfatteren mener har ansvaret for å få en slutt på den pågående fornorskningspolitikken. Videre er boka myntet på mennesker som møter samisk opplæring, enten de er studenter, elever eller hører hjemme i skoleadministrasjonen.<p>
Dette er ei fagbok, ei akademisk bok, og forfatterens terminologi forutsetter at man har et visst kjennskap til elementære pedagogiske begreper, spesielt i bokas tre siste kapitler. Bokas innledningskapitler bærer derimot preg av å være skrevet for uinnvidde helt uten kjennskap til temaet. Detaljene i de to første kapitlene bidro til at jeg fikk et dårlig inntrykk og mistet litt av leselysten. Den kom imidlertid tilbake med full kraft etter de to første kapitlene, og analysen av reformene på 90-tallet, innføringa av L97 og L97samisk og sammenligninga av de nye og de gamle læreplanene var en interessant affære. Boka anbefales for alle som har interesse for samisk/norsk skoleutvikling!
<p>
Sissel Movik smovik@online.no<br>
Sissel Movik (36) bor i Tromsø, opprinnelig fra Porsanger. Utdannet cand.polit. ved Universitetet i Oslo, med hovedfag i pedagogikk; innføring av det samiske læreplanverket. Jobber som attføringskonsulent i Aetat, og studerer nordisk ved sia av jobb.<p>
<hr>
<P>
<a href="ssns-meld.htm">Andre bokmeldingar / Eará árvvoštallamat</a><br>

<A HREF="index-n.htm">Til hovudsida.</A>
<P>
</BODY></HTML>



