Permalink
Browse files

Initial commit

  • Loading branch information...
0 parents commit 6d65cbf4a1b80b5a65cfaf091140851d082d2a43 @jarib jarib committed Mar 20, 2013
Showing with 293 additions and 0 deletions.
  1. +1 −0 .gitignore
  2. +4 −0 Gemfile
  3. +12 −0 Gemfile.lock
  4. +23 −0 Rakefile
  5. +103 −0 pages/analyse.md
  6. +70 −0 pages/hva-vi-gjor.md
  7. +80 −0 pages/ofte-stilte-sporsmal.md
@@ -0,0 +1 @@
+/build
@@ -0,0 +1,4 @@
+source "https://rubygems.org"
+
+gem "redcarpet"
+gem "rake"
@@ -0,0 +1,12 @@
+GEM
+ remote: https://rubygems.org/
+ specs:
+ rake (10.0.3)
+ redcarpet (2.2.2)
+
+PLATFORMS
+ ruby
+
+DEPENDENCIES
+ rake
+ redcarpet
@@ -0,0 +1,23 @@
+require 'rake/clean'
+require 'redcarpet'
+
+directory 'build'
+CLEAN << 'build'
+
+task :default => :clean do
+ markdown = Redcarpet::Markdown.new(Redcarpet::Render::HTML,
+ autolink: true,
+ space_after_headers: true,
+ tables: true,
+ fenced_code_blocks: true
+ )
+
+ FileList['pages/**/*.md'].each do |source|
+ dest = source.gsub(/pages\/(.+)\.md/, 'build/\1.html')
+ mkdir_p File.dirname(dest), verbose: false
+
+ open(dest, "w") { |file| file << markdown.render(File.read(source)) }
+
+ puts "#{source} => #{dest}"
+ end
+end

Large diffs are not rendered by default.

Oops, something went wrong.
@@ -0,0 +1,70 @@
+# Hva vi gjør
+
+## Holder de ord i et nøtteskall
+Holder de ord er en partipolitisk uavhengig organisasjon som ble grunnlagt på slutten av 2010 med et ønske om å gjøre det lettere å følge med på hva som skkjer i norsk politikk.
+
+## Vår profil
+Holder de ord opererer etter prinsipper som skal sikre partipolitisk uavhengighet, og har et tydelig samfunnsnyttig formål.
+
+Holder de ords formål er å bidra til en samfunnsdebatt preget av åpenhet, saklighet, samfunnsengasjement og dialog. Dette er utgangspunktet for hva Holder de ord velger å publisere, og hvilke publisistiske retningslinjer redaksjonen følger. Holder de ord følger redaktørplakaten og Vær Varsom-plakten der hvor de er aktuelle for oss.
+
+Hovedinnholdet på www.holderdord.no er datasett om hvordan partier og stortingsrepresentanter i konkrete politiske saker, partiprogram og andre politiske løfter. Dette er det *vesentlige* stoffet Holder de ord til enhver tid publiserer.
+
+Les mer om hva vi utvikler for tiden.
+
+## Sakene på holderdeord.no
+
+På holderdeord.no samler vi avstemninger fra Stortinget og valgløfter fra partiprogram og gjør det enkelt å finne ut hva politikerne har lovet og stemt i saker du er opptatt av.
+
+Sakene du finner på holderdeord.no er formulert som politiske standpunkt man kan være for eller mot, for eksempel mot eller for «å fjerne formueskatten». En sak skal være gjenkjennelig og meningsfull, uavhengig av om man er enig i standpunktet politisk, og skal ikke kunne brytes opp i mindre saker.  
+
+Under en sak samler Holder de ord alle relevante avstemninger tilknyttet saken, og viser hvordan partiene har stemt på Stortinget under disse. I hver sak får partiene en skår basert på hvor mange ganger de har stemt for eller mot saken i de individuelle avstemningene. Holder de ord opererer med tre graderinger av partienes stemmegivning: **for** (0 – 33%), **både for og mot** (34 – 66 %) og **mot** (67 – 100%). Deretter henter vi relevante valgløfter fra partiprogrammene og knytter så disse opp til den aktuelle saken.
+
+Partier velger av og til å kompromisse på enkelte stand punkter for å oppnå resultater i andre saker. Dette er viktig for holderdeord.no å få frem. Partiene har derfor mulighet til å forklare og utdype hvorfor de har stemt som de har gjort i de ulike sakene.
+
+## Vekting av avstemninger
+
+I hovedsak er det tre ulike typer saker som behandles på Stortinget: budsjettsaker, lovsaker og det Stortinget kaller alminneligsaker – blant annet representantforslag og Stortingsmeldinger. Disse sakene er imidlertid forskjellige når det gjelder forarbeid, omfang og lengde på behandlingen i Stortinget, samt utfall. Derfor gir vi de ulike typene avstemninger ulik vekt når summen av partienes stemmegivning beregnes. Formålet er å bevare et reelt bilde av hva som foregår på Stortinget, men samtidig forsøke å gjøre de politiske beslutningene mer tilgjengelige for velgerne. Gjennom å vekte avstemningene ulikt, kan vi presentere saker som tar innover seg politiske nyanser, samtidig som utgangspunktet er faktisk stemmegivning i Stortingssalen. I tabellen under vises en oversikt over våre vekter.
+
+<table class="table table-striped">
+ <thead>
+ <tr>
+ <th>Vekt</th>
+ <th>Betydning</th>
+ <th>Sakstype på Stortinget</th>
+ </tr>
+ </thead>
+ <tbody>
+ <tr>
+ <td>0</td>
+ <td>Uten formell betydning</td>
+ <td>Stortingsmeldinger</td>
+ </tr>
+ <tr>
+ <td>0.5</td>
+ <td>Litt viktig</td>
+ <td>Forslag som vedlegges protokollen, opposisjonsforslag</td>
+ </tr>
+ <tr>
+ <td>1.0</td>
+ <td>Viktig</td>
+ <td>Representantforslag, alternative statsbudsjett, mindre relevante proposisjoner</td>
+ </tr>
+ <tr>
+ <td>2.0</td>
+ <td>Svært viktig</td>
+ <td>Lovsaker, statsbudsjett, proposisjoner</td>
+ </tr>
+ </tbody>
+</table>
+
+Holder de ord benytter en enkel vektemodell, for å bevare fokuset på stemmegivning slik det skjer på Stortinget. Vi gjør også vektingen tilgjengelig og etterprøvbar for de som ønsker gå i dybden og se datamaterialet bak de sakene vi omtaler. I vår modell har lov- og budsjettforslag dobbel vekt jamført med representantforslag og alternative budsjettforslag. Forslag som vedlegges protokollen har halv vekt sammenlignet med representantforslag, og stortingsmeldinger regnes som uten formell betydning.
+
+## Valgløfter og løftedatabasen
+
+Holder de ord kategoriserer valgløfter fra partiprogram og regjeringserklæringer fortløpende når de blir vedtatt av enten landsmøter eller regjeringskoalisjoner.  Et valgløfte er en politisk lovnad som staker ut en politisk kurs eller foreslår et konkret handlingsmål (Naurin 2009).
+
+Holder de ord fokuserer i første omgang på partienes partiprogrammer og eventuelle regjeringserklæringer. I valgprogrammene presenterer partiene og politikerne sine visjoner og planer, og disse danner grunnlaget for valgkampen ved å forklare for velgerne hvordan partiene vil bruke makten dersom de får støtte fra velgerne. Det ligger et vesentlig element av forpliktelse fra partiene til å oppfylle de politiske løftene de gir før valget. Sammenhengen mellom gjennomført politikk og valgløfter er dermed viktig. I en koalisjonsregjering forhandler partiene frem en regjeringserklæring, som er regjeringspartienes felles plattform for den kommende Stortingsperioden. Her inngås det kompromisser og viktige saker fremheves. For å få et representativt bilde inngår derfor også løfter fra disse regjeringserklæringene i Holder de ords løftedatabase.
+
+<hr class="soften">
+
@@ -0,0 +1,80 @@
+
+# Ofte stilte spørsmål
+
+### Har dette blitt gjort før?
+Ikke i Norge. Derimot er lignende initiativ på fremmarsj i resten av verden. Lignende initiativ er på plass eller under utvikling i flere land, inkludert USA, Storbritannia, Frankrike, Polen og Finland.
+
+### Har dere en faglig inspirasjonskilde?
+Vi har flere. En av dem er den australske statsviteren John Keane. Han mener verden utvikler seg i retning av en ny og mer avansert form for folkestyre, såkalt undersøkende eller kontrollerende demokrati (*monitory democracy*), som i tillegg til valg kjennetegnes av et mye bredere og omfattende nettverk av folkelig oppmerksomhet og kontroll med makthavere.
+
+### Hvorfor fokuserer dere på avstemningene på Stortinget?
+
+Stortinget er sentrum i det norske politiske systemet – og er det lovgivende, bevilgende og kontrollerende organ i Norge. Stortingsforsamlingen er valgt inn av folket, og regjeringen dannes som følge av valgresultatet. Stortingspolitikken er dermed den viktigste demokratiske kanalen i Norge. På Stortinget stemmes det over tilskudd og bevilgninger, lovsaker og styringsvedtak. Budsjetter og lovsaker utredes gjerne i regjeringen og departementet, men før de iverksettes må de til avstemning i Stortinget. Alle viktige politiske styringsdokument må altså stemmes over, og dette gjør at man ved å fokusere på avstemningene kan danne seg et bilde av hva slags politikk partiene ønsker å gjennomføre.  Disse avstemningene representerer en av de få målbare verdiene i politikken: representantene stemmer enten for eller mot et konkret forslag, og stemmen registreres på enkeltrepresentantnivå. En systematisk organisering av denne informasjonen vil gi brukere av holderdeord.no innsikt i politikernes standpunkt og stemmegivning på Stortinget.
+
+### Viser oversikten alt partiene har utrettet i en sak?
+
+Nei. På sakssidene kan du finne informasjon om hva partiene har stemt om tema i avstemninger på Stortinget, og hvilke løfter de har gitt i partiprogram og eventuelle regjeringserklæringer. Politikk utformes og gjennomføres på mange fronter: i kommuner og på fylkesting, i regjering og i departementene, og gjennom folkelige initiativ.
+
+### Hvordan har dere kommet frem til metoden dere bruker?
+
+Holder de ord ønsker å presentere politiske saker basert på statsvitenskapelige modeller og utviklingsekspertise fra åpen kildekode-miljøet. I sakene du finner på holderdeord.no gjør vi kvalitative analyser av datasett, med utgangspunkt i funksjonalitet utviklet av våre programmerere, og en modell for utregning av skårer vi har utviklet i dialog med samfunnsvitere og politiske praktikere.
+
+### Hvorfor gis avstemningene ulik vekt?
+
+For å gjøre det lettere å forstå hva som skjer på Stortinget, grupperer Holder de ord avstemninger som omhandler samme tema i saker. Imidlertid skiller ulike forslagstyper seg fra hverandre, og for å speile den politiske virkeligheten må dette tas med i betraktningen. For det første forberedes avstemningene ulikt. Lovsaker og budsjettsaker utredes i departementene, og fremlegges Stortinget i en relativt ferdig form. Representantforslag og forslag som fremmes i løpet av debatter på Stortinget har ikke den samme graden av forberedelse.
+
+Selv om behandlingen på Stortinget ikke skiller mellom sakstyper - at alle saker behandles i sin respektive komité og debatteres i plenum før avstemningen - illustreres ulikheten i omfang og viktighet i behandlingstiden. Statsbudsjettet opptar store deler av høstsesjonen på Stortinget, mens lovsaker må til behandling minst to ganger – av og til tre. Det er også forskjell på hva et vedtak vil si i forskjellige saker. De fleste representantforslagene er formulert som instruksjon til regjeringen: «Stortinget ber Regjeringen om å…» eller «Stortinget gir regjeringen fullmakt til å…»; mens lov- og budsjettsforslag er klare til implementering når de har blitt vedtatt.
+
+For å gi en enkel og representativ oversikt over stortingspolitikken, gir vi derfor de forskjellige typene av avstemninger ulik vekt. Etter testing av ulike modeller, har Holder de ord besluttet å benytte en enkel vektemodell. De stortingssakene som krever omfattende utredning og forberedelse, gjentatte runder med behandling i Stortinget for å komme frem til vedtak, og får konsekvenser i gjennomført politikk får dobbel verdi i vår vektemodell.
+
+### Hvem lager sakene? Hvordan kan vi vite at dere er partipolitisk uavhengige?
+
+Sakene på holderdeord.no utvikles av et team av politiske analytikere med bakgrunn fra blant annet statsvitenskap og sosiologi. Holder de ord er en partipolitisk uavhengig organisasjon, hvor de som besitter det redaksjonelle ansvaret ikke kan inneha partipolitiske verv. Holder de ord tilstreber full åpenhet og gjennomsiktighet i beslutningsprosesser og er derfor åpne om metodikk, finansiering og hvem som lager saker.
+
+### Kan man sammenligne regjerings- og opposisjonspartiene?
+
+Ja. Holder de ord tar utgangspunkt i avstemningene på Stortinget, hvor alle innvalgte partier deltar – både regjeringspartier og opposisjonspartier – med sine representanter. Imidlertid har de partiene som inngår i regjeringen andre oppgaver og roller enn de som er i opposisjon. Regjeringen har ansvaret for å forberede og utrede ordninger og proposisjoner, og gjennomføre Stortingets vedtak. Hvis regjeringspartiene har flertall, kan disse i stor grad bestemme dagsordenen på Stortinget, men med tilhørende klarere ansvar for den politikken som er ført. Selv om vedtakene er ferdigstilte på forhånd og vedtas uten særlige endringer, må de til avstemning i Stortingssalen, og blir derfor registrert.
+
+### Hvorfor stemmer representanter fra samme parti ofte likt?
+
+I prinsippet stemmer alle representanter ut fra egen overbevisning. På Stortinget har det imidlertid lenge vært etablert praksis at representantene stemmer i tråd med partiets posisjon. Å være tro sitt eget parti er også en del av den norske politiske kulturen. Normalt er partiets stemmegivning bestemt i partigruppen på forhånd, og representantene blir instruert i forkant av avstemningen. Dette kalles ofte partidisiplin. Avstemninger hvor representantene blir fristilte av sine parti er gjerne knyttet til lokale forhold eller etiske vurderinger av særlig betydning. Et kjent eksempel er avstemningene om [datalagringsdirektivet](/issues/innfore-datalagringsdirektivet).
+
+### Viser holderdeord.no om vedtakene i Stortinget faktisk blir gjennomført?
+
+Nei, det vises foreløpig ikke i hvilken grad vedtakene blir fulgt opp og gjennomført av departementene, direktoratene og kommunene hvor offentlig politikk iverksettes.
+
+### Hva med partier og representanter som bryter med et løfte fordi de har endret mening?
+
+Det representative demokratiet er et system hvor innvalgte representanter tar beslutninger basert på opplyst debatt, og inngår kompromisser der det er nødvendig og meningsfullt. Demokrati kan altså også handle om å endre standpunkt, noe som kan være både rasjonelt og prisverdig.
+
+Formålet med holderdeord.no er verken «å ta» politikere eller mene noe om politikere som endrer mening. Vi har derfor gitt alle partier tilsvarsrett på alle saker som publiseres.
+
+### Hva hvis opposisjonen fremmer et forslag om noe som er under behandling i Regjeringen?
+
+I disse tilfellene vil regjeringspartiene – vanligvis komitéflertallet - ofte foreslå at representantforslaget skal vedlegges protokollen. Dette betyr som regel at man er positiv til innholdet i forslaget, uten at man ønsker å vedta selve forslaget. Representanter fra regjeringspartiene stemmer ofte for å vedlegge protokollen dersom en liknende sak er under behandling i regjeringen, eller vil dekkes i en kommende stortingsmelding, et lovforslag eller lignende. I Holder de ords modell blir slike motforslag vektet til et halvert verdi av et representantforslag for å indikere en viss politisk vilje til å behandle forslaget uten at man nødvendigvis ønsker å vedta det.
+
+At et forslag vedlegges protokollen har også flere betydninger i stortingssystemet, og er derfor blant de mer forvirrende tekniske prosedyrene. Hvis noen fremmer et representantforslag, og et annet parti er enig i kjernen av forslaget, men ønsker videre utredning og diskusjon kan de fremme at forslaget skal vedlegges protokollen, og det blir da lagt til som en tilleggsavstemning.  Andre ganger er det «å vedlegge protokollen» en ren formalitet, for eksempel når Stortinget godkjenner en stortingsmelding fra regjeringen. Her legges meldingen nærmest bokstavelig talt ved protokollen.
+
+### Hva med partienes alternative budsjettforslag?
+
+Opposisjonens alternative budsjettforslag er særegne i stortingsprosedyren. Samtidig som finansinnstillingen presenteres av Finansministeren i Stortinget, legger opposisjonspartiene frem sine forslag til rammevedtak – etter samme struktur som regjeringens rammevedtak. De alternative budsjettforslagene er viktige indikatorer på hvordan opposisjonspartiene ønsker å styre økonomien, og brukes flittig i debatter og ordskifter. I budsjettforslagene er det mulig for partiene å gjennomføre større omskiftninger i postene og beløpene enn det som ville vært mulig hadde de sittet i regjering. Siden det er kutyme at partiet som fremmer det alternative budsjettforslaget er det eneste som stemmer for det, tas det kun med i utregningen for dette partiet.
+
+### Hva når et parti stemmer mot et forslag, fordi de ønsker å gå lenger?
+
+På holderdeord.no finner du avstemninger hvor partiene enten stemmer for eller mot et forslag. Det hender at et parti stemmer mot et forslag fordi de ønsker å gå lengre enn det som foreslås i forslaget; de kan for eksempel mene at noe fortjener høyere bevilgninger enn det som er foreslått. I slike tilfeller fremmer partiene da sine egne forslag gjennom representantforslag, opposisjonsforslag i forbindelse med stortingsmeldinger eller i alternative budsjettforslag. Dette vil  gi utslag i de sakene det gjelder.
+
+### Hva betyr det at en avstemning er «i tråd med saken»?
+
+For hver avstemning som hører hjemme i en sak vurderer Holder de ord om å stemme for forslagsteksten er å stemme i tråd med sakens tittel. Sakene vi publiserer på Holder de ord er formulert som politiske standpunkt, for eksempel «å gi kontantstøtte til toåringer». Et forslag som handler om å gjeninnføre kontantstøtten for toåringer er da i tråd med saken, mens et forslag om å avvikle den ikke er det.
+
+### Favoriserer dere partier som lover mye?
+
+Fremstillingene på holderdeord.no hverken favoriserer eller straffer partier som lover mye. I vår løftedatabase kan man finne en oversikt over alle partienes løfter, slik de formuleres i valgprogrammene av partiene selv. Ulike partier kan ha ulike strategier for sine valgprogram – noen er detaljerte og omfattende, mens andre er mer fokuserte på partiets kjernesaker. Uansett form, presenterer vi de løftene partiene selv har vedtatt på sine landsmøter.
+
+### Har dere med løfter gitt i debatter og medier, og resolusjoner fra landsmøtene?
+
+Nei, ikke foreløpig. Fokuset på valgløfter følger av deres spesielle plass i det offentlige ordskiftet.  I moderne demokrati har partiprogrammene en dobbel funksjon: de fungerer som retningsgivende for partiene ved politikkutforming, samtidig som de gir velgerne anledning til å etterprøve valgløfter som gis i forbindelse med valg (Klingemann mfl 1994). Partiprogrammene står dermed i en særstilling sammenlignet med andre politiske løfter, for eksempel løfter gitt i TV-debatter, og kan anses å ha en sterkere grad av forpliktelse for partier og representanter. Landsmøtevedtakene har også en lignende form for binding, men er ikke like direkte knyttet til valgmekanismen og stortingspolitikk som valgprogrammene. Vi jobber imidlertid med måter å inkludere løfter gitt andre steder. Følg med!
+
+### Hvordan kategoriserer dere løfter?
+
+Når vi kategoriserer løfter tar vi utgangspunkt i partiprogram og regjeringserklæringer som kildedokumenter. Det første vi gjør er å skille valgløfter fra generelle verdierklæringer og mål for samfunnsutviklingen. Løfter kan være spesifikke og etterprøvbare, eller mer generelle. For å gjøre løftene søkbare, knyttes de til kategorier. Vi følger Stortingets system for å kategorisere avstemninger, som består av 172 kategorier, og som dekker hele bredden av innhold i avstemninger på Stortinget.

0 comments on commit 6d65cbf

Please sign in to comment.