Skip to content

HTTPS clone URL

Subversion checkout URL

You can clone with HTTPS or Subversion.

Download ZIP
Browse files

Fix header rendering

  • Loading branch information...
commit 854e47336630d2fc7efc1006b4cd4d896992268e 1 parent 5ae21d4
@jarib jarib authored
Showing with 22 additions and 14 deletions.
  1. +10 −2 Rakefile
  2. +12 −12 pages/analyse.md
View
12 Rakefile
@@ -4,9 +4,17 @@ require 'redcarpet'
directory 'build'
CLEAN << 'build'
+module Hdo
+ class MarkdownRenderer < Redcarpet::Render::HTML
+ def header(str, level)
+ id = str.gsub(/\s+/, '-').gsub(/[^\w-]/, '').downcase
+ "<h#{level} id='#{id}'>#{str}</h#{level}>"
+ end
+ end
+end
+
task :default => :clean do
- # TODO: find a real solution for header/anchors
- renderer = Redcarpet::Render::HTML.new(with_toc_data: true)
+ renderer = Hdo::MarkdownRenderer.new(with_toc_data: true)
markdown = Redcarpet::Markdown.new(renderer,
autolink: true,
space_after_headers: true,
View
24 pages/analyse.md
@@ -1,8 +1,8 @@
# Om analyse og metode i HDO
-### 1. HDOs metodikk
-### 2. Stortingets forslagstyper
-### 3. Fremgangsmåte
+* [1. HDOs metodikk](#1-hdos-metodikk)
+* [2. Stortingets forslagstyper](#2-stortingets-forslagstyper)
+* [3. Fremgangsmåte](#3-fremgangsmte-for-saksredigering)
## 1. HDOs metodikk
@@ -16,7 +16,7 @@ Holder de ord sammenstiller avstemningsdata fra Stortinget og valgløfter fra pa
Omfanget på en sak kan variere stort. Noen saker, for eksempel «øke bevilgninger til nye sykehjemsplasser» vil inneholde mange poster fra statsbudsjettet og flere representantforslag over flere år. Andre saker, som «innføre forbud mot tigging» kan være basert på få avstemninger – til og med bare en – men er en såpass aktuell og viktig politisk sak at den fortjener omtale. Det sentrale, uavhengig av om sakene er basert på 30 avstemninger eller 1, er at sakene Holder de ord produserer korresponderer med den politiske virkeligheten slik den fremgår i samfunnsdebatten, i mediene og i diskusjoner på arbeidsplasser og ved frokostbord. Formålet er å presentere stortingspolitikken på en intuitiv og tilgjengelig måte, samtidig som representasjonen faktisk gir et presist bilde av hva som skjer.
#### Lage nye saker
-Det er flere innfallsvinkler til å lage en ny HDO-sak. Det viktigste premisset er at sakene skal være tilgjengelige og forståelige, og svare til de politiske debattene slik de er i offentligheten; de skal videre ikke være innkledd i det juridiske språket Stortinget opererer med. En naturlig fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i nettopp en slik offentlig debatt, polemisk standpunkt, eller nøkkelspørsmål for et distrikt eller et politikkområder. Utfordringen her blir da å finne avstemninger og tilpasse de til saken. Man kan søke på stikkord på saksredigeringssidene, eller søke på stortinget.no for å se om det har vært avstemninger om temaet.
+Det er flere innfallsvinkler til å lage en ny HDO-sak. Det viktigste premisset er at sakene skal være tilgjengelige og forståelige, og svare til de politiske debattene slik de er i offentligheten; de skal videre ikke være innkledd i det juridiske språket Stortinget opererer med. En naturlig fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i nettopp en slik offentlig debatt, polemisk standpunkt, eller nøkkelspørsmål for et distrikt eller et politikkområder. Utfordringen her blir da å finne avstemninger og tilpasse de til saken. Man kan søke på stikkord på saksredigeringssidene, eller søke på stortinget.no for å se om det har vært avstemninger om temaet.
En annen mulighet er å ta utgangspunkt i avstemningsdata fra Stortinget. Her vil man ikke nødvendigvis ha en forestilling om hva temaet for saken skal være, og leter seg gjennom stortingsavstemninger til man finner en eller flere som kan danne utgangspunkt for en sak. En tredje mulighet er å ta utgangspunkt i omfattende dokument som Stortingsmeldinger eller Statsbudsjett for å finne politiske saker som kan belyses av Holder de ord. Det kan også skje at de avstemningsdataene man finner gjør at man må omformulere saken fra det man i utgangspunktet så for seg.
@@ -36,7 +36,7 @@ Alle avstemninger i Stortinget er ikke like viktige. Noen avstemninger, slik som
Vekting medfører enkelte skjønnsmessige vurderinger, og Holder de ord opererer med tre kriterier som kan gjøre at en avstemning blir vektet opp eller ned: sakstype på Stortinget, hvorvidt vedtakene har ført til at politikken gjennomføres, og grad av samsvar mellom sak og avstemning. Sakstyper på Stortinget behandles mer utførlig under. Det sentrale punktet er her å ta hensyn til konteksten et forslag fremmes i når man vekter. Videre kan et forslag som faktisk gjennomføres vektes opp. Hvis for eksempel representantforslag fra opposisjonen blir vedtatt og gjennomført har dette mer betydning enn bare et fremsatt forslag. En avstemning kan også vektes opp eller ned avhengig av hvor viktig den er for den konkrete saken. Er innholdet i forslaget svært sentralt for saken, kan for eksempel et lovforslag vektes høyere. Under følger en skjematisk fremstilling av Holder de ords system for vekting av avstemninger.
-| Vekt | Hva betyr vekten? | Hvilke sakstyper fra Stortinget faller under vekten? |
+| Vekt | Hva betyr vekten? | Hvilke sakstyper fra Stortinget faller under vekten? |
| :--- | :-------------------- | :-------------------------------------------------- | :------------------------ |
| 0 | Uten formell betydning | Stortingsmeldinger |
| 0.5 | Noe viktig | Forslag som vedlegges protokollen |
@@ -51,13 +51,13 @@ Det er tre hovedkategorier for saker på Stortinget: alminneligsaker, lovsaker o
Stortingsmeldinger (meld. St.) er orienteringer fra Regjeringen til Stortinget om ulike saker som Regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget. Melding til Stortinget brukes når Regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. Det benyttes også når regjeringen vil trekke tilbake et lovforslag. Siden de ikke har reell politisk betydning, men er mer å anse som en samling av løfter og tenkte forslag, vektes disse 0 i Holder de ords modell. De skal likevel tas med for å gi et utfyllende bilde av saken.
#### Alternative budsjettforslag
-Opposisjonens alternative budsjettforslag er særegne i stortingsprosedyren. Samtidig som finansinnstillingen presenteres av Finansministeren i Stortinget, legger opposisjonspartiene frem sine forslag til rammevedtak – etter samme struktur som regjeringens rammevedtak. I budsjettforslagene er det mulig for partiene å gjennomføre større omskiftninger i postene og beløpene enn det som ville vært mulig hadde de sittet i regjering. Siden det er kutyme at partiet som fremmer det alternative budsjettforslaget er det eneste som stemmer for det, tas det kun med i utregningen for dette partiet, og vektes 1.
+Opposisjonens alternative budsjettforslag er særegne i stortingsprosedyren. Samtidig som finansinnstillingen presenteres av Finansministeren i Stortinget, legger opposisjonspartiene frem sine forslag til rammevedtak – etter samme struktur som regjeringens rammevedtak. I budsjettforslagene er det mulig for partiene å gjennomføre større omskiftninger i postene og beløpene enn det som ville vært mulig hadde de sittet i regjering. Siden det er kutyme at partiet som fremmer det alternative budsjettforslaget er det eneste som stemmer for det, tas det kun med i utregningen for dette partiet, og vektes 1.
#### Representantforslag
-Representantforslag (dok. 8-forslag) er individuelle forslag fra stortingsrepresentantene. Alle representantene kan skrive representantforslag som behandles i Stortinget. Representantforslagene kan ha varierende grad av politisk relevans, og er ofte gjenstand for politisk spill og posisjonering. Det vektes derfor 1 i Holder de ords modell.
+Representantforslag (dok. 8-forslag) er individuelle forslag fra stortingsrepresentantene. Alle representantene kan skrive representantforslag som behandles i Stortinget. Representantforslagene kan ha varierende grad av politisk relevans, og er ofte gjenstand for politisk spill og posisjonering. Det vektes derfor 1 i Holder de ords modell.
#### Opposisjonsforslag
-Opposisjonsforslag er forslag fra partiene som fremmes i forbindelse med behandlingen av andre saker på Stortinget. Dette kan være lovsaker, stortingsmeldinger og ulike statsbudsjettsavstemninger. Disse er av samme karakter som representantforslag, men fremmes av partiet som helhet i stedet for enkeltrepresentanter; de har imidlertid ikke blitt komitébehandlet på samme måte som andre saker.
+Opposisjonsforslag er forslag fra partiene som fremmes i forbindelse med behandlingen av andre saker på Stortinget. Dette kan være lovsaker, stortingsmeldinger og ulike statsbudsjettsavstemninger. Disse er av samme karakter som representantforslag, men fremmes av partiet som helhet i stedet for enkeltrepresentanter; de har imidlertid ikke blitt komitébehandlet på samme måte som andre saker.
#### Forslaget vedlegges protokollen
Formuleringen «vedlegges protokollen» har to betydninger på Stortinget. På den ene siden betyr det simpelthen at noe protokollføres og ikke vedtas, som i behandlingen av Stortingsmeldinger. I andre tilfeller, særlig i behandlingen av representant- og opposisjonsforslag, betyr det at flertallet tar forslaget til etterretning. Det avholdes da en alternativ votering hvor forslag først blir avvist, før det blir vedlagt protokollen. Det er flere grunner til at dette kan skje: Regjeringen kan være i en prosess med å utvikle et eget forslag om dette, eller de ønsker å drøfte det videre og eventuelt modifisere forslag. Sluttresultatet er at forslaget ikke avvises, men heller ikke vedtas. Forslag som er vedlagt protokollen vektes dermed 0,5.
@@ -93,14 +93,14 @@ Her følger en punktvis fremstilling av hvordan man går frem når man skal legg
1. Velg **Ny Sak** i Analyse-menyen.
2. Skriv inn **tittel** på sak. Denne bør optimalt være på 3-5 ord, og formulere en påstand man kan stemme for eller mot. Tittelen bør være intuitivt forståelig og ha et tilgjengelig tilsnitt. Den må begynne med et verb i infinitiv. Eksempler er «tillate proffboksing i Norge» og «innføre forbud mot tigging».
-3. Fyll inn **beskrivelse**. Denne kan være på 3-10 setninger, og kan ses på som en ingress. Den er ment å gi en kort, enkelt forklart innføring i konfliktlinjen saken presenterer. Utformingen vil variere fra sak til sak; den bør imidlertid dekke en kort oppsummering, og tillater utdyping av faktaopplysninger og annen relevant informasjon.
+3. Fyll inn **beskrivelse**. Denne kan være på 3-10 setninger, og kan ses på som en ingress. Den er ment å gi en kort, enkelt forklart innføring i konfliktlinjen saken presenterer. Utformingen vil variere fra sak til sak; den bør imidlertid dekke en kort oppsummering, og tillater utdyping av faktaopplysninger og annen relevant informasjon.
4. Velg **tag**, dvs. nøkkelord som dekker sakens innhold. En sak kan så mange tags som trengs, og disse bør være relativt spesifikke. Eksempelvis vil saken «Bedre syke- og omsorgspengeordningen for selvstendig næringsdrivende» ha taggene «næringsliv», «selvstendig næringsdrivende», «arbeidslivskår», «sykepenger».
6. Fyll inn **partikommentar**, hvis vi har fått en kommentar fra et parti. Dette gjøres i samråd med redaktør. Trykk neste.
6. Finn **avstemninger**. Her er det flere muligheter. Man kan søke i nøkkelord fra forslagstekst og tittel. Man kan også velge å hente avstemninger fra valgte kategorier eller hente opp alle avstemninger fra databasen. Resultatene organiseres etter sakstype: alminneligsak, lovsak og budsjettsak.
7. Når man har funnet en relevant avstemning, må man gjøre noen valg. Først må man **velge om en stemme for forslaget er en stemme for saken**. Her er det viktig å lese forslagsteksten nøye, en stemme for et forslag som er for saken, men som er formulert som følger: «Fjerne formuesskatten – bifalles ikke» er faktisk en stemme mot forslaget.
-8. Deretter må man tillegge forslaget **vekt**. Se vektetabell i del 1.
-9. Fyll inn i feltet **tittel**. Tittelen er en kort forklaring på hva det har blitt votert over. Denne erstatter avstemningstittelen fra Stortinget, som ofte er forvirrende og lite forklarende. Våre avstemningstitler skal begynne med et verb i infinitiv. Forslagsteksten kan hentes fra selve forslaget i en del avstemninger, for eksempel representantforslag, men for noen, for eksempel statsbudsjettforslag vil man måtte lete litt for å finne den riktige teksten. Denne bør også være så kort og konsis som mulig, slik at representantforslag hvor det står «Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om avvikling av formueskatten» bør være «avvikle av formueskatten.» I de tilfellene hvor man stemmer over ”ikke vedtatt” eller «vedlegges protokollen» skal formen være «Ikke vedta avvikling av formuesskatten» og «Legge forslag om avvikling av formuesskatten ved protokollen». Forslagsteksten
-10. Fyll inn i feltet **kommentar**. Dette feltet benyttes for å forklare de valgene man har tatt, og for å utdype tittelen og forklare hva forslaget faktisk handler om. Her er det også anledning til å lenke til relevante komitéinnstillinger og referater fra Stortinget.
+8. Deretter må man tillegge forslaget **vekt**. Se vektetabell i del 1.
+9. Fyll inn i feltet **tittel**. Tittelen er en kort forklaring på hva det har blitt votert over. Denne erstatter avstemningstittelen fra Stortinget, som ofte er forvirrende og lite forklarende. Våre avstemningstitler skal begynne med et verb i infinitiv. Forslagsteksten kan hentes fra selve forslaget i en del avstemninger, for eksempel representantforslag, men for noen, for eksempel statsbudsjettforslag vil man måtte lete litt for å finne den riktige teksten. Denne bør også være så kort og konsis som mulig, slik at representantforslag hvor det står «Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om avvikling av formueskatten» bør være «avvikle av formueskatten.» I de tilfellene hvor man stemmer over ”ikke vedtatt” eller «vedlegges protokollen» skal formen være «Ikke vedta avvikling av formuesskatten» og «Legge forslag om avvikling av formuesskatten ved protokollen». Forslagsteksten
+10. Fyll inn i feltet **kommentar**. Dette feltet benyttes for å forklare de valgene man har tatt, og for å utdype tittelen og forklare hva forslaget faktisk handler om. Her er det også anledning til å lenke til relevante komitéinnstillinger og referater fra Stortinget.
11. Velg **forslagstype** fra listen. For en oversikt over disse, se 1.2.
12. Finn relevante **løfter** for saken. Det er viktig å huske at vi ikke må ta løfter som ikke har noe med den faktiske formuleringen av tittelen å gjøre – her er presisjon viktig. Løfter sortes etter parti.
13. Trykk på **Ferdig**.
Please sign in to comment.
Something went wrong with that request. Please try again.