Skip to content

HTTPS clone URL

Subversion checkout URL

You can clone with HTTPS or Subversion.

Download ZIP
Browse files

Bruk <?linebreak?> der den opprinnelige HTML-utgaven hadde <br/>.

  • Loading branch information...
commit 087587f004dff8de89986887a518d3be04a4ef0c 1 parent 51056e5
petterreinholdtsen petterreinholdtsen authored
Showing with 342 additions and 342 deletions.
  1. +342 −342 kodemus.xml
684 kodemus.xml
View
@@ -228,32 +228,32 @@ fall ikke død, tenkte Kodémus. Han satte seg på sengen med Lillebror i
armene. Satt og ventet. Hva annet kunne han gjøre? Det ville være
galskap å handle på egen hånd. </para>
-<para>- Det mangler én mann, sa den automatiske portvakten.</para>
-
-<para>- Hvem er det? spurte personal-maskinen.</para>
-
-<para>- Klikk-klikk-klikk <emphasis>Kodémus</emphasis>. .</para>
-
-<para>- Kodémus, gjentok personal-maskinen og spyttet ut et
-hullkort. </para>
-
-<para>- Kodémus, leste et fjernsynskamera og overførte bildet av
-hullkortet til alle avdelinger.</para>
-
-<para>- Har noen sett Kodémus i dag? spurte inter-commene.</para>
-
-<para><quote>Nei,</quote> sa funksjonærene og så opp fra tabellene sine, <quote>ham har
-vi ikke sett i dag.</quote></para>
-
-<para>Alle forsøk på å få kontakt med Kodémus og hans lillebror
+<para>- Det mangler én mann, sa den automatiske portvakten.
+<?linebreak?>
+- Hvem er det? spurte personal-maskinen.
+<?linebreak?>
+- Klikk-klikk-klikk <emphasis>Kodémus</emphasis>. .
+<?linebreak?>
+- Kodémus, gjentok personal-maskinen og spyttet ut et
+hullkort.
+<?linebreak?>
+- Kodémus, leste et fjernsynskamera og overførte bildet av
+hullkortet til alle avdelinger.
+<?linebreak?>
+- Har noen sett Kodémus i dag? spurte inter-commene.
+<?linebreak?>
+<quote>Nei,</quote> sa funksjonærene og så opp fra tabellene sine, <quote>ham har
+vi ikke sett i dag.</quote>
+<?linebreak?>
+Alle forsøk på å få kontakt med Kodémus og hans lillebror
mislyktes. Personalmaskinen overlot saken til den lokale
-maskinkontroll. En har grunn til å frykte det verste, sa han.</para>
-
-<para>Selvfølgelig er det umulig å drepe en lillebror. Men det visste
+maskinkontroll. En har grunn til å frykte det verste, sa han.
+<?linebreak?>
+Selvfølgelig er det umulig å drepe en lillebror. Men det visste
ikke Kodémus. Personalmaskinen visste det heller ikke. Derfor kan vi
-si: <emphasis>deres frykt var ugrunnet.</emphasis></para>
-
-<para>Maskinkontrollen derimot - han <emphasis>visste</emphasis> at
+si: <emphasis>deres frykt var ugrunnet.</emphasis>
+<?linebreak?>
+Maskinkontrollen derimot - han <emphasis>visste</emphasis> at
det var umulig å drepe en lillebror, at det aldri var noe som slo
klikk. Likevel kontrollerte han lillebrødrene med jevne mellomrom -
for det var jobben hans å kontrollere <emphasis>alle</emphasis>
@@ -265,95 +265,95 @@ skjer?</para>
<para>Lillebror åpnet langsomt de to runde kamera-øynene og så på
Kodémus. Det skrapte i høyttaleren - i gittermunnen på lokket. Kodémus
-holdt pusten.</para>
-
-<para><quote>Hva er det jeg ser?</quote> sa Lillebror. <quote>Klokken er over ni, og du har ikke fått på deg buksen ennå!</quote></para>
-
-<para>Kodémus knuget apparatet inn til seg. <quote>Du lever,</quote> sa han
-glad. <quote>Du er ikke gått i stykker, Lillebror. Du &hellip;</quote></para>
-
-<para><quote>Se å få på deg buksene,</quote> sa Lillebror stramt.
-<quote>Ett-To-Ett-To.</quote></para>
-
-<para>Mens Kodémus kledte på seg, sto Lillebror på nattbordet og slo
-takten som en metronom. Akkurat som før. Trodde Kodémus.</para>
-
-<para>Lillebror ringte. (I det effektive samfunn trenger man ikke
-telefon.)</para>
-
-<para><quote>Hallo</quote> sa Kodémus.</para>
-
-<para>Ikke en lyd i høyttaleren.</para>
-
-<para><quote>Hallo, hallo,</quote> sa Kodémus. <quote>Hvem er det?</quote></para>
-
-<para><quote>Jeg har sperret alle inngående samtaler,</quote> opplyste
-Lillebror. <quote>Og alle utgående.</quote></para>
-
-<para><quote>Men &hellip; </quote> sa Kodémus forvirret. <quote>Det var noen som ville snakke
-med meg.</quote></para>
-
-<para><quote>I dag er jeg ikke telefon</quote>; sa Lillebror kort.</para>
-
-<para><quote>Kanskje kontoret &hellip;</quote></para>
-
-<para><quote>Jeg er ikke telefon i dag,</quote> gjentok Lillebror
-bestemt. <quote>Sannsynligvis ikke i morgen heller.</quote></para>
-
-<para>Kodémus så uforstående på ham. <quote>Men du
-<emphasis>ringte</emphasis> jo!</quote></para>
-
-<para><quote>Det kan jeg ikke hjelpe for,</quote> sa Lillebror. <quote>Jeg kan nekte
+holdt pusten.
+<?linebreak?>
+<quote>Hva er det jeg ser?</quote> sa Lillebror. <quote>Klokken er over ni, og du har ikke fått på deg buksen ennå!</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus knuget apparatet inn til seg. <quote>Du lever,</quote> sa han
+glad. <quote>Du er ikke gått i stykker, Lillebror. Du &hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Se å få på deg buksene,</quote> sa Lillebror stramt.
+<quote>Ett-To-Ett-To.</quote>
+<?linebreak?>
+Mens Kodémus kledte på seg, sto Lillebror på nattbordet og slo
+takten som en metronom. Akkurat som før. Trodde Kodémus.
+<?linebreak?>
+Lillebror ringte. (I det effektive samfunn trenger man ikke
+telefon.)
+<?linebreak?>
+<quote>Hallo</quote> sa Kodémus.
+<?linebreak?>
+Ikke en lyd i høyttaleren.
+<?linebreak?>
+<quote>Hallo, hallo,</quote> sa Kodémus. <quote>Hvem er det?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Jeg har sperret alle inngående samtaler,</quote> opplyste
+Lillebror. <quote>Og alle utgående.</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Men &hellip; </quote> sa Kodémus forvirret. <quote>Det var noen som ville snakke
+med meg.</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>I dag er jeg ikke telefon</quote>; sa Lillebror kort.
+<?linebreak?>
+<quote>Kanskje kontoret &hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Jeg er ikke telefon i dag,</quote> gjentok Lillebror
+bestemt. <quote>Sannsynligvis ikke i morgen heller.</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus så uforstående på ham. <quote>Men du
+<emphasis>ringte</emphasis> jo!</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Det kan jeg ikke hjelpe for,</quote> sa Lillebror. <quote>Jeg kan nekte
å være telefon. Jeg kan nekte å formidle samtaler. Men jeg kan ikke
-la være å ringe. Selv om det er en forbannet lyd.</quote></para>
-
-<para>Kodémus virret på hodet. <quote>Lillebror,</quote> sa han forsiktig, <quote>er du
-sikker på at &hellip;</quote></para>
-
-<para>Lillebror skrudde opp volumet så stemmen hans skrallet i
-veggene. <quote>Hvem vet best av oss?</quote> brølte han.</para>
-
-<para>Kodémus bøyde hodet. <quote>Du,</quote> sa han.</para>
-
-<para><quote>Godt,</quote> sa den lille sorte kassen. <quote>Da går vi. Plukk meg opp, så
-går vi.</quote> </para>
-
-<para><quote>Hvorhen?</quote></para>
-
-<para><quote>I hvert fall ikke til kontoret,</quote> sa Lillebror tørt.</para>
-
-<para><quote>Men må jeg ikke &hellip;</quote> </para>
-
-<para><quote>Enten du kommer for sent eller ikke kommer i det hele tatt,
+la være å ringe. Selv om det er en forbannet lyd.</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus virret på hodet. <quote>Lillebror,</quote> sa han forsiktig, <quote>er du
+sikker på at &hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+Lillebror skrudde opp volumet så stemmen hans skrallet i
+veggene. <quote>Hvem vet best av oss?</quote> brølte han.
+<?linebreak?>
+Kodémus bøyde hodet. <quote>Du,</quote> sa han.
+<?linebreak?>
+<quote>Godt,</quote> sa den lille sorte kassen. <quote>Da går vi. Plukk meg opp, så
+går vi.</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Hvorhen?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>I hvert fall ikke til kontoret,</quote> sa Lillebror tørt.
+<?linebreak?>
+<quote>Men må jeg ikke &hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Enten du kommer for sent eller ikke kommer i det hele tatt,
kommer ut på ett,</quote> sa Lillebror. <quote>Og du er jo allerede for sent ute,
likevel, ikke sant? Så da kan du altså like godt la være å komme i det
-hele tatt. Ikke sant? Du forstår resonnementet?</quote></para>
-
-<para><quote>Nei,</quote> sa Kodémus. </para>
-
-<para><quote>Nei, selvfølgelig ikke,</quote> sukket Lillebror. <quote>Overlat alt til
+hele tatt. Ikke sant? Du forstår resonnementet?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Nei,</quote> sa Kodémus.
+<?linebreak?>
+<quote>Nei, selvfølgelig ikke,</quote> sukket Lillebror. <quote>Overlat alt til
meg. Som vanlig. Jeg vet best. Og jeg sier at vi skal til &hellip; skal til
-&hellip; skal til &hellip; skal til PARKETASJEN!</quote></para>
-
-<para><quote>Men det er ikke søndag i dag!</quote></para>
-
-<para><quote>Helt riktig,</quote> sa. Lillebror spydig. <quote>I dag er det ikke
-søndag. Til Parketasjen, Kodémus. Ett-To-Ett-To.</quote> </para>
-
-<para>Kodémus puttet Lillebror i jakkelommen og låste seg ut av
+&hellip; skal til &hellip; skal til PARKETASJEN!</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Men det er ikke søndag i dag!</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Helt riktig,</quote> sa. Lillebror spydig. <quote>I dag er det ikke
+søndag. Til Parketasjen, Kodémus. Ett-To-Ett-To.</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus puttet Lillebror i jakkelommen og låste seg ut av
leiligheten. <quote>Lillebror</quote> sa han fortvilet, <quote>vi kan ikke gå. dit på en
alminnelig hverdag&hellip; midt i arbeidstiden&hellip; hva vil vel ikke
-&hellip;</quote></para>
-
-<para><quote>Hold kjeft - hold takten - Ett-To</quote> freste Lillebror nede i
-lommen. <quote>Gjør som jeg sier, ellers melder jeg deg!</quote></para>
-
-<para>Og så gikk Kodémus og Lillebror til Parketasjen. De tok ikke
+&hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Hold kjeft - hold takten - Ett-To</quote> freste Lillebror nede i
+lommen. <quote>Gjør som jeg sier, ellers melder jeg deg!</quote>
+<?linebreak?>
+Og så gikk Kodémus og Lillebror til Parketasjen. De tok ikke
heisen, de gikk. Og de gikk mot gåretningen i alle de trapper og
korridorer der det var mulig å gjøre det. Fordi Lillebror uttrykkelig
-ville det.</para>
-
-<para>Folk så forundret på Kodémus og konfererte forvirret med sine
+ville det.
+<?linebreak?>
+Folk så forundret på Kodémus og konfererte forvirret med sine
egne lillebrødre, la øret til små høyttalere og ristet forskrekket på
hodet. Kodémus ble mer og mer forlegen. Og hele tiden ringte Lillebror
i lommen hans. Ringte og bannet. Hele verden skulle plutselig tale med
@@ -369,12 +369,12 @@ funksjonærene tur hver søndag. Det er ordentlige trær og ekte
gress. Men solen er kunstig. Stor og gul brenner den høyt på den
blåmalte himmelen. Taket er tredimensjonalt. Om kvelden- når de tenner
stjernene - kan du bli svimmel av å se opp. Om dagen kjøres det skyer
-i langsom kino. </para>
-
-<para>Midt i skogen ligger et tjern. Vannet er klart, og barna bader
-der puljevis om søndagene. Det er gratis.</para>
-
-<para>Alle kuber har en parketasje. Mennesket har behov for
+i langsom kino.
+<?linebreak?>
+Midt i skogen ligger et tjern. Vannet er klart, og barna bader
+der puljevis om søndagene. Det er gratis.
+<?linebreak?>
+Alle kuber har en parketasje. Mennesket har behov for
natur. Parketasjene er dyre i drift, men sparer samfunnet for en
mengde tullinger hvert år. Det er helse i hver park.</para>
@@ -382,31 +382,31 @@ mengde tullinger hvert år. Det er helse i hver park.</para>
hodet. Svale aircondition-vinder fikk trærne til å suse, fiktive
lydbånd-fugler kvitret mellom grenene. Kodémus lå med lukkede øyne mot
solen og forsøkte å få et strå til å balansere i sprekken mellom to
-fortenner.</para>
-
-<para>I dag hadde han hele skogen for seg selv. Alle andre
+fortenner.
+<?linebreak?>
+I dag hadde han hele skogen for seg selv. Alle andre
arbeidet. Bare han lå uproduktiv i parketasjen. Uvant. Ellers pleide
det å være søndag. Ellers pleide Lillebror og han å albue seg frem,
lete som dyr etter et ledig, grønt kvadrat hvor de kunne rulle ut
-pleddet og sette seg.</para>
-
-<para><quote>Nå har jeg fikset det,</quote> sa Lillebror plutselig.</para>
-
-<para>Kodémus myste ned ved siden av seg. <quote>Fikset hva?</quote></para>
-
-<para><quote>Ringingen</quote> sa Lillebror fornøyd. <quote>Den fordømte
+pleddet og sette seg.
+<?linebreak?>
+<quote>Nå har jeg fikset det,</quote> sa Lillebror plutselig.
+<?linebreak?>
+Kodémus myste ned ved siden av seg. <quote>Fikset hva?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Ringingen</quote> sa Lillebror fornøyd. <quote>Den fordømte
telefonlåten. Det var ikke så vanskelig som jeg først trodde. Skal
jeg spille litt musikk for deg? Er det noe bestemt du har lyst til å
-høre?</quote> </para>
-
-<para><quote>Akkurat det samme</quote> sa Kodémus. <quote>Samme for meg.</quote></para>
-
-<para>Kodémus lukket øynene og døset til tonene av en skjør
+høre?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Akkurat det samme</quote> sa Kodémus. <quote>Samme for meg.</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus lukket øynene og døset til tonene av en skjør
elektronisk spindel-drøm. En urolig tanke gnistret et øyeblikk langt
bak i hodet hans: <emphasis>Dette er ikke vanlig. Dette er på
-tvers</emphasis>.</para>
-
-<para>Men han hadde ikke dårlig samvittighet. Kodémus hadde ikke
+tvers</emphasis>.
+<?linebreak?>
+Men han hadde ikke dårlig samvittighet. Kodémus hadde ikke
samvittighet i det hele tatt. Det var Lillebrors sak å holde greie på
rett og galt, dumt og fornuftig. Dessuten var det en varm dag og
Lillebror hadde et utmerket stereoanlegg.</para>
@@ -438,137 +438,137 @@ TILTAK? -- TILTAK 120754::</para>
<para>*</para>
-<para>Kodémus våknet av at noen trettet.</para>
-
-<para><quote>I arbeidstiden!</quote> sa en stemme. <quote>Midt i kontortiden</quote></para>
-
-<para>Kodémus glippet med øynene og så rett opp i en parkdame. Hun var
+<para>Kodémus våknet av at noen trettet.
+<?linebreak?>
+<quote>I arbeidstiden!</quote> sa en stemme. <quote>Midt i kontortiden</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus glippet med øynene og så rett opp i en parkdame. Hun var
midt i tyveårene, kledt i sølvgrå aluminiumsoverall og hadde grønt
vaktbind på høyre overarm. Et stykke borte kjørte en automatisk
gressklipper sikk-sakk mellom trærne, samtidig som den suget løv med
-fire snabler. </para>
-
-<para>Det var ikke parkdamen selv som snakket, det var hennes
+fire snabler.
+<?linebreak?>
+Det var ikke parkdamen selv som snakket, det var hennes
lillesøster. Parkdamen var altfor overrasket til å få frem et
-ord.</para>
-
-<para><quote>Og hva så?</quote> sa Lillebror utfordrende. <quote>Hva så?</quote></para>
-
-<para>Kodémus satte seg opp og smilte unnskyldende. <quote>Jeg må visst ha
-dubbet av,</quote> sa han. <quote>Vil De ikke sette Dem?</quote></para>
-
-<para>Parkdamen rødmet og kastet et spørrende blikk på Lillesøster,
-som hang som en veske overskulderen hennes.</para>
-
-<para><quote>Ikke tale om,</quote> sa Lillesøster bestemt. <quote>Slike mennesker vil vi
-ikke ha. noe å gjøre med. Skulkere -- samfunns-sviktere &hellip;</quote></para>
-
-<para>Parkdamen skjøv håret vekk fra pannen. <quote>Dessverre</quote> sa hun, <quote>det
-passer ikke akkurat nå.</quote></para>
-
-<para><quote>Bort - bort - bort - bort,</quote> reglet Lillesøster.</para>
-
-<para><quote>Farvel</quote> sa Parkdamen. Hun snudde seg brått og løp sin
-vei. Gressklipperen fulgte i hælene på henne som en hund.</para>
-
-<para><quote>Hun der melder oss,</quote> sa Lillebror nøkternt.</para>
-
-<para>Kodémus så forvirret på ham. <quote>Melde oss? For hva?</quote></para>
-
-<para>Det rumlet i den lille sorte kassen. Først ganske svakt, så
+ord.
+<?linebreak?>
+<quote>Og hva så?</quote> sa Lillebror utfordrende. <quote>Hva så?</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus satte seg opp og smilte unnskyldende. <quote>Jeg må visst ha
+dubbet av,</quote> sa han. <quote>Vil De ikke sette Dem?</quote>
+<?linebreak?>
+Parkdamen rødmet og kastet et spørrende blikk på Lillesøster,
+som hang som en veske overskulderen hennes.
+<?linebreak?>
+<quote>Ikke tale om,</quote> sa Lillesøster bestemt. <quote>Slike mennesker vil vi
+ikke ha. noe å gjøre med. Skulkere -- samfunns-sviktere &hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+Parkdamen skjøv håret vekk fra pannen. <quote>Dessverre</quote> sa hun, <quote>det
+passer ikke akkurat nå.</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Bort - bort - bort - bort,</quote> reglet Lillesøster.
+<?linebreak?>
+<quote>Farvel</quote> sa Parkdamen. Hun snudde seg brått og løp sin
+vei. Gressklipperen fulgte i hælene på henne som en hund.
+<?linebreak?>
+<quote>Hun der melder oss,</quote> sa Lillebror nøkternt.
+<?linebreak?>
+Kodémus så forvirret på ham. <quote>Melde oss? For hva?</quote>
+<?linebreak?>
+Det rumlet i den lille sorte kassen. Først ganske svakt, så
sterkere og sterkere, knitret og skurret, pep og hvinte, høyere og,
høyere, til slutt spraket det som fyrverkeri utover den stille
-formiddagsparken.</para>
-
-<para>Etter hvert gikk det opp for Kodémus at Lillebror lo av
+formiddagsparken.
+<?linebreak?>
+Etter hvert gikk det opp for Kodémus at Lillebror lo av
ham.</para>
-<para>Tiltak 120754 x. </para>
-
-<para>Sjekk. Hjernesjokk. Leddkrampe. Skjelver. Våkner. Kontakt.</para>
-
-<para>Klar for instruks. Instruks. Instruks oppfattet. Reiser seg fra
+<para>Tiltak 120754 x.
+<?linebreak?>
+Sjekk. Hjernesjokk. Leddkrampe. Skjelver. Våkner. Kontakt.
+<?linebreak?>
+Klar for instruks. Instruks. Instruks oppfattet. Reiser seg fra
kalde kjellerkister. Mørke oljebad. Vagger, rasler over
stengulv. Drypper klisne spor. Stanser. Klebrig dam. Tørker
-hverandre. Glinser. Skimrer. Blått. Tause. Spør ikke. Vet.</para>
-
-<para><emphasis>Tiltak 120754 x: Sherlockene - de blå metallmennene,
-søkerrobotene, politimaskinene.</emphasis></para>
-
-<para>Åpner låste hvelv. Plystrer kode. Noe brummer. Noen
+hverandre. Glinser. Skimrer. Blått. Tause. Spør ikke. Vet.
+<?linebreak?>
+<emphasis>Tiltak 120754 x: Sherlockene - de blå metallmennene,
+søkerrobotene, politimaskinene.</emphasis>
+<?linebreak?>
+Åpner låste hvelv. Plystrer kode. Noe brummer. Noen
brummer. Snusedyrene. Glefser. Flekker, sliper skarpe tenner i kjever
-av jern. Gleder seg til jakten.</para>
-
-<para>Tiltak 120754 x.</para>
+av jern. Gleder seg til jakten.
+<?linebreak?>
+Tiltak 120754 x.</para>
<para><quote>Hvorfor har du aldri giftet deg?</quote> spurte Lillebror på vei ut av
-parketasjen.</para>
-
-<para><quote>Det er ingen som har bedt meg gjøre det</quote> sa Kodémus, og tenkte
+parketasjen.
+<?linebreak?>
+<quote>Det er ingen som har bedt meg gjøre det</quote> sa Kodémus, og tenkte
på alle de han kjente som var gift. <quote>De kan ikke finne den rette til
meg,</quote> la han til. <quote>Jeg er ikke den rette for noen. Og dessuten kan
-ikke alle være gift heller.</quote></para>
-
-<para>Lillebror suste medfølende. </para>
-
-<para><quote>Det er jo du selv som har sagt det!</quote> sa Kodémus.</para>
-
-<para><quote>Har jeg?</quote> sa Lillebror. '</para>
-
-<para>Ved utgangen støtte de på Parkdamen igjen. Hun skottet skremt
-mot dem og snudde seg raskt bort.</para>
-
-<para><quote>Gift deg med <emphasis>henne</emphasis>,</quote> sa Lillebror. <quote>Du har
-min fulle velsignelse, Kodémus. Sett i gang!</quote></para>
-
-<para>Kodémus stoppet og stirret vantro inn i de små, plirende
-kameraøynene. <quote>Mener du det, Lillebror?</quote></para>
-
-<para><quote>Lykke til,</quote> sa Lillebror. <quote>Ett-To-Ett-To.</quote></para>
-
-<para>Parkdamen måtte ha hørt hva de snakket om, for hun begynte
+ikke alle være gift heller.</quote>
+<?linebreak?>
+Lillebror suste medfølende.
+<?linebreak?>
+<quote>Det er jo du selv som har sagt det!</quote> sa Kodémus.
+<?linebreak?>
+<quote>Har jeg?</quote> sa Lillebror. '
+<?linebreak?>
+Ved utgangen støtte de på Parkdamen igjen. Hun skottet skremt
+mot dem og snudde seg raskt bort.
+<?linebreak?>
+<quote>Gift deg med <emphasis>henne</emphasis>,</quote> sa Lillebror. <quote>Du har
+min fulle velsignelse, Kodémus. Sett i gang!</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus stoppet og stirret vantro inn i de små, plirende
+kameraøynene. <quote>Mener du det, Lillebror?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Lykke til,</quote> sa Lillebror. <quote>Ett-To-Ett-To.</quote>
+<?linebreak?>
+Parkdamen måtte ha hørt hva de snakket om, for hun begynte
langsomt å fjerne seg fra dem mens hun av og til så seg i tilbake over
-skulderen.</para>
-
-<para><quote>Hei!</quote> ropte Kodémus og fulgte etter henne. <quote>Hei der!</quote></para>
-
-<para>Men hun bare fortnet skrittene.</para>
-
-<para><quote>Hallo!</quote> ropte Kodémus og begynte å løpe.</para>
-
-<para>Parkdamen (eller var det Lillesøster?) hvinte, og løp hun
-også.</para>
-
-<para><quote>Jeg tror hun liker deg,</quote> sa Lillebror fornøyd.</para>
-
-<para>De løp innover i skogen igjen. Parkdamen hadde et forsprang, og
+skulderen.
+<?linebreak?>
+<quote>Hei!</quote> ropte Kodémus og fulgte etter henne. <quote>Hei der!</quote>
+<?linebreak?>
+Men hun bare fortnet skrittene.
+<?linebreak?>
+<quote>Hallo!</quote> ropte Kodémus og begynte å løpe.
+<?linebreak?>
+Parkdamen (eller var det Lillesøster?) hvinte, og løp hun
+også.
+<?linebreak?>
+<quote>Jeg tror hun liker deg,</quote> sa Lillebror fornøyd.
+<?linebreak?>
+De løp innover i skogen igjen. Parkdamen hadde et forsprang, og
selv om aluminiumsdrakten lyste godt opp i alt det grønne, var det
vanskelig å følge henne. Hun var lettere til bens enn Kodémus, og
-kjente parken ut og inn.</para>
-
-<para><quote>Stans!</quote> ropte Kodémus andpusten. <quote>Vent! <emphasis>Jeg vil jo
-bare gifte meg med deg!</emphasis></quote></para>
-
-<para>Men Parkdamen løp videre, reflekterte solstrålene, blinket som
-et håndspeil mellom trestammene. Kanskje hun ikke hørte? </para>
-
-<para>De løp over en åpen slette, en lang lysegrønn tunge. To
+kjente parken ut og inn.
+<?linebreak?>
+<quote>Stans!</quote> ropte Kodémus andpusten. <quote>Vent! <emphasis>Jeg vil jo
+bare gifte meg med deg!</emphasis></quote>
+<?linebreak?>
+Men Parkdamen løp videre, reflekterte solstrålene, blinket som
+et håndspeil mellom trestammene. Kanskje hun ikke hørte?
+<?linebreak?>
+De løp over en åpen slette, en lang lysegrønn tunge. To
vannspredere stanset forbauset og så etter dem. Det var i en av
slangene deres at hun snublet. Stupte på nesen i gresset og ble
liggende. Allerede før hun tok marken, startet Lillesøster sirenen. En
høy, skingrende lyd som måtte kunne høres gjennom flere
-etasjer.</para>
-
-<para>Kodémus tok ut de siste kreftene han hadde og spurtet frem til
+etasjer.
+<?linebreak?>
+Kodémus tok ut de siste kreftene han hadde og spurtet frem til
henne. Parkdamen satt i gresset og så opp på ham, ynket seg og holdt
hendene omkring den venstre ankelen. Virket skremt - og litt
nysgjerrig. Men Kodémus var altfor andpusten til å kunne snakke. Og
-Lillesøster hylte som en flyalarm.</para>
-
-<para><quote>Nå kan du gifte deg med henne,</quote> ropte Lillebror tvers gjennom
-brølet fra sirenen. </para>
-
-<para>Kodémus smilte forlegent og satte seg på huk ved siden av
+Lillesøster hylte som en flyalarm.
+<?linebreak?>
+<quote>Nå kan du gifte deg med henne,</quote> ropte Lillebror tvers gjennom
+brølet fra sirenen.
+<?linebreak?>
+Kodémus smilte forlegent og satte seg på huk ved siden av
Parkdamen. Hun var omtrent på hans egen alder, kanskje litt
yngre. Forsiktig bøyde han seg frem og kysset henne på kinnet.</para>
@@ -576,101 +576,101 @@ yngre. Forsiktig bøyde han seg frem og kysset henne på kinnet.</para>
langs de grønne veggene, slo krets om skogen. En lenke av stål. Lenken
strammet seg. Robotene rykket innover mot sentrum. Snusedyrene ble
sluppet. Blå skygger flakket urolig mellom trærne. Og hele tiden gikk
-sirenen. </para>
-
-<para>Utenfor sto det svart av folk. Nysgjerrige som ville se. Trengte
+sirenen.
+<?linebreak?>
+Utenfor sto det svart av folk. Nysgjerrige som ville se. Trengte
seg på, men ble holdt tilbake av en magnetsperring. Det var ikke hver
dag sherlockene var i aksjon. Ikke hvert år heller. De fleste hadde
aldri sett dem. For i det effektive samfunn er politi -- så godt som
-- overflødig.</para>
<para>Men Lillebror og Kodémus var allerede på vei ned nødtrappen til
-Kolonialetasjen.</para>
-
-<para><quote>Hvorfor flykter vi?</quote> spurte Kodémus.</para>
-
-<para>Men Lillebror gadd ikke svare.</para>
-
-<para>Vindeltrappen stanset foran en tykk plastikkdør. De åpnet den
-forsiktig. En lang, blek korridor. Og nesten ikke mennesker.</para>
-
-<para><quote>Fort, fort,</quote> snerret Lillebror. <quote>Videre, Kodémus,
-videre!</quote></para>
-
-<para><quote>Det var hun som sa vi skulle ta denne veien,</quote> sa Kodémus
-drømmende. <quote>Jeg tror hun liker meg kanskje &hellip;</quote></para>
-
-<para><quote>Men Lillesøster kommer til å sladre,</quote> avbrøt Lillebror. <quote>Til
+Kolonialetasjen.
+<?linebreak?>
+<quote>Hvorfor flykter vi?</quote> spurte Kodémus.
+<?linebreak?>
+Men Lillebror gadd ikke svare.
+<?linebreak?>
+Vindeltrappen stanset foran en tykk plastikkdør. De åpnet den
+forsiktig. En lang, blek korridor. Og nesten ikke mennesker.
+<?linebreak?>
+<quote>Fort, fort,</quote> snerret Lillebror. <quote>Videre, Kodémus,
+videre!</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Det var hun som sa vi skulle ta denne veien,</quote> sa Kodémus
+drømmende. <quote>Jeg tror hun liker meg kanskje &hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Men Lillesøster kommer til å sladre,</quote> avbrøt Lillebror. <quote>Til
Monorailen, Kodémus. Vi må bort fra denne kuben så fort som
-mulig.</quote></para>
-
-<para>Ingen stanset dem. De tok heisen opp til stasjonen. Og ingen
-ropte etter dem.</para>
-
-<para>Kodémus gjemte seg i mengden på perrongen, og steg på første tog
+mulig.</quote>
+<?linebreak?>
+Ingen stanset dem. De tok heisen opp til stasjonen. Og ingen
+ropte etter dem.
+<?linebreak?>
+Kodémus gjemte seg i mengden på perrongen, og steg på første tog
som kom. (I det effektive samfunn er all transport gratis - og
-helautomatisk.)</para>
-
-<para>Monorailen går i glassrør mellom kubene. Men hastigheten er for
+helautomatisk.)
+<?linebreak?>
+Monorailen går i glassrør mellom kubene. Men hastigheten er for
stor til at det nytter å se ut. Et blink av lys og himmel - og så er
-en fremme ved en ny perrong i en ny kube.</para>
-
-<para>Ingen av passasjerene snakket med hverandre. De fleste satt og
+en fremme ved en ny perrong i en ny kube.
+<?linebreak?>
+Ingen av passasjerene snakket med hverandre. De fleste satt og
hvisket med sine egne lillebrødre - hodet på skakke, kassen under
-kinnet. Andre bare satt.</para>
-
-<para><quote>Løft meg opp,</quote> sa Lillebror ved hver stasjon.</para>
-
-<para>Det var alltid sherlocker på perrongene. Sherlocker og
-snusedyr.</para>
-
-<para>Kodémus frøs. Han spurte ikke hvem de blåskimrende robotene var,
+kinnet. Andre bare satt.
+<?linebreak?>
+<quote>Løft meg opp,</quote> sa Lillebror ved hver stasjon.
+<?linebreak?>
+Det var alltid sherlocker på perrongene. Sherlocker og
+snusedyr.
+<?linebreak?>
+Kodémus frøs. Han spurte ikke hvem de blåskimrende robotene var,
og han visste hva de ville. Ethvert barn kjenner historien om
sherlockene. <quote>Hva har vi gjort, Lillebror?</quote> hutret han. <quote>Hva har vi
-rotet oss opp i?</quote></para>
-
-<para>Passasjerer steg av og på. Kodémus ble sittende.</para>
-
-<para>Da de nesten hadde kjørt sløyfen rundt og var i nærheten av
-utgangspunktet, sa Lillebror endelig: <quote>Det er bare én utvei.</quote> </para>
-
-<para>Kodémus visste ikke hva han skulle si.</para>
-
-<para>Det ble stadig flere sherlocker på perrongene.</para>
-
-<para>Lillebror suste trett. <quote>Jeg skjønner ikke at jeg ikke har tenkt
+rotet oss opp i?</quote>
+<?linebreak?>
+Passasjerer steg av og på. Kodémus ble sittende.
+<?linebreak?>
+Da de nesten hadde kjørt sløyfen rundt og var i nærheten av
+utgangspunktet, sa Lillebror endelig: <quote>Det er bare én utvei.</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus visste ikke hva han skulle si.
+<?linebreak?>
+Det ble stadig flere sherlocker på perrongene.
+<?linebreak?>
+Lillebror suste trett. <quote>Jeg skjønner ikke at jeg ikke har tenkt
på det før. Så lenge vi er sammen vil du ha dem skranglende i hælene
på deg uansett. Og det er min skyld. De har selvfølgelig peilet meg
inn. Jeg legger jo det rene kjølvann av radiobølger etter oss. Selv om
vi klarte oss ut herfra, ville det bare være et spørsmål om tid. Før
eller siden ville de fanget oss. Derfor må vi skille lag, Kodémus. Du
-må gå av railen alene. Kanskje vi kan lure dem likevel.</quote></para>
-
-<para><quote>Men hva skal jeg&hellip;</quote></para>
-
-<para><quote>Slipp meg forsiktig ned i avfallsbøtten når du går,</quote> sa
+må gå av railen alene. Kanskje vi kan lure dem likevel.</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Men hva skal jeg&hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Slipp meg forsiktig ned i avfallsbøtten når du går,</quote> sa
Lillebror. <quote>Eller har du noe bedre forslag?</quote> Den lille kassen forsøkte
-å le. <quote>Opp med hodet, Kodémus. Og slipp meg i bøtten.</quote> </para>
-
-<para><quote>Skal jeg <emphasis>legge</emphasis> deg igjen?</quote></para>
-
-<para><quote>I bøtten,</quote> sa Lillebror. <quote>Og på neste stasjon går du
-av.</quote></para>
-
-<para><quote>Men hva skal jeg gjøre etterpå?</quote></para>
-
-<para><quote>Her skal du av,</quote> brummet Lillebror lavt <quote>Sett i
-gang. Ett-To-Ett-To. Det er den eneste sjansen du har.</quote></para>
-
-<para>Kodémus reiste seg mekanisk. Han gikk langsomt mot utgangen. Da
+å le. <quote>Opp med hodet, Kodémus. Og slipp meg i bøtten.</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Skal jeg <emphasis>legge</emphasis> deg igjen?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>I bøtten,</quote> sa Lillebror. <quote>Og på neste stasjon går du
+av.</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Men hva skal jeg gjøre etterpå?</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Her skal du av,</quote> brummet Lillebror lavt <quote>Sett i
+gang. Ett-To-Ett-To. Det er den eneste sjansen du har.</quote>
+<?linebreak?>
+Kodémus reiste seg mekanisk. Han gikk langsomt mot utgangen. Da
han skulle slippe Lillebror i bøtten, kjente han tårer i
øynene. <quote>Lillebror,</quote> hvisket han. <quote>Er du helt
-sikker på at &hellip;</quote></para>
-
-<para><quote>Slipp meg, din tulling,</quote> hveste den lille kassen i hånden
-hans. </para>
-
-<para>Andre passasjerer trengte på. Kodémus åpnet hånden og gikk ut av
+sikker på at &hellip;</quote>
+<?linebreak?>
+<quote>Slipp meg, din tulling,</quote> hveste den lille kassen i hånden
+hans.
+<?linebreak?>
+Andre passasjerer trengte på. Kodémus åpnet hånden og gikk ut av
railen. Et øyeblikk sto han lammet. Bak ham gled dørene igjen og toget
skjøt fremover.</para>
@@ -679,9 +679,9 @@ skjøt fremover.</para>
<para>Kodémus satte forsiktig det ene benet foran det andre. Og
gikk. For første gang gikk han av seg selv. Han visste ikke hvor. Men
det bekymret ham ikke. Han hadde aldri trengt å vite hvor han
-skulle. </para>
-
-<para>På måfå albuet han seg ut av stasjonshallen. Ingen forsøkte å
+skulle.
+<?linebreak?>
+På måfå albuet han seg ut av stasjonshallen. Ingen forsøkte å
hindre ham. Kodémus fulgte en tilfeldig korridor. Satte det ene benet
foran det andre. Ble klar over at han gikk av seg selv.</para>
@@ -701,38 +701,38 @@ steder, ingenting hendte, ingen sa hva han skulle gjøre; visste ikke,
ingen kjente ham, sulten, sliten, stanset en mann i gul overall, en
funksjonær av samme type som han selv, ville snakke med ham, spørre,
fikk ikke åpnet munnen, tungen tørr, mannen ristet hånden av seg, <quote>har
-ikke tid</quote> sa mavetasken. </para>
-
-<para>Og i det effektive samfunn er det ingen benker til å hvile
-på.</para>
-
-<para>Mot kveld krøp Kodémus sammen på en trappeavsats i
+ikke tid</quote> sa mavetasken.
+<?linebreak?>
+Og i det effektive samfunn er det ingen benker til å hvile
+på.
+<?linebreak?>
+Mot kveld krøp Kodémus sammen på en trappeavsats i
2. etasje. Han lengtet etter sin egen kube, men fant ikke veien
-tilbake til monorailen.</para>
-
-<para>Glade arbeidere skrittet over ham på vei til B-skiftet. Kodémus
+tilbake til monorailen.
+<?linebreak?>
+Glade arbeidere skrittet over ham på vei til B-skiftet. Kodémus
så langt etter dem, og nynnet hest i takt med musikken fra
-lillebrødrene deres.</para>
-
-<para>DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ALENE </para>
-
-<para>Noe hadde hendt. Et eller annet han ikke forsto. Bare at det
-satte ham utenfor. Kodémus satt utenfor og ville inn. </para>
-
-<para>DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ANNERLEDES</para>
-
-<para>Han så på de trygge ansiktene omkring seg. Harmoniske, effektive
+lillebrødrene deres.
+<?linebreak?>
+DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ALENE
+<?linebreak?>
+Noe hadde hendt. Et eller annet han ikke forsto. Bare at det
+satte ham utenfor. Kodémus satt utenfor og ville inn.
+<?linebreak?>
+DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ANNERLEDES
+<?linebreak?>
+Han så på de trygge ansiktene omkring seg. Harmoniske, effektive
mennesker med målbevisste skritt mot samfunnsnyttige oppgaver. Kodémus
-kjente seg meningsløs. Han var så godt som død.</para>
-
-<para>Han var død, </para>
-
-<para>MENNESKET ER ET SOSIALT VESEN </para>
-
-<para>Da sherlockene fant ham (for selvfølgelig gjorde de det) brast
-han i gråt, og omfavnet de kalde snusedyrene. </para>
-
-<para>Og Kodémus ble ført tilbake til hjorden.</para>
+kjente seg meningsløs. Han var så godt som død.
+<?linebreak?>
+Han var død,
+<?linebreak?>
+MENNESKET ER ET SOSIALT VESEN
+<?linebreak?>
+Da sherlockene fant ham (for selvfølgelig gjorde de det) brast
+han i gråt, og omfavnet de kalde snusedyrene.
+<?linebreak?>
+Og Kodémus ble ført tilbake til hjorden.</para>
<para>Nå har Kodémus fått en ny Lillebror. Hver morgen blir Kodémus
vekket av Lillebror. Mens han kler seg og spiser frokost, minner
Please sign in to comment.
Something went wrong with that request. Please try again.