Permalink
Browse files

Generated.

  • Loading branch information...
1 parent 25f673f commit 51056e5652de852cd7930ba60f058e12809a3008 @petterreinholdtsen petterreinholdtsen committed Mar 23, 2013
Showing with 331 additions and 0 deletions.
  1. BIN kodemus.epub
  2. +331 −0 kodemus.html
View
BIN kodemus.epub
Binary file not shown.
View
331 kodemus.html
@@ -0,0 +1,331 @@
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Kodémus</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Kodémus"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Kodémus</h1></div><div><h2 class="subtitle">eller: Datamaskinen som tenkte at hva faen..</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Tor Åge</span> <span class="surname">Bringsværd</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 1968 Tor Åge Bringsværd</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp1834376"></a><p>Denne utgivelsen av Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus er
+ utgitt under fribrukslisensen Creative Commons
+ Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (by-nc-nd) 3.0:
+ <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/</a>.</p></div></div></div><hr></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1293664"></a>Forord</h2></div></div></div><p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen
+til å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for
+nye (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som
+vinteren 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på
+Gyldendal samme år. Noen år senere ble den utgitt på nytt i Karavane,
+en novellesamling i Gyldendals Lanterne-serie (1974).</p><p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det
+er spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
+2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
+minst det at idag går jo nesten alle rundt med
+<span class="quote">«<span class="quote">lillebrødre</span>»</span> på seg!</p><p>Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil, men vi holder på å lage
+et samfunn der det blir så upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at
+man i praksis ikke slipper unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele
+tiden til staten (og til mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva
+vi bryr oss om, hva vi liker...</p><p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen
+type IT og likevel virker så relevant og slående idag, er i seg selv
+et tankekors som setter ting i perspektiv.</p><p>IT og science fiction er to interesser som ofte går hånd i hånd,
+og mange av EFNs medlemmer har vokst opp med romanene og novellene til
+Tor Åge Bringsværd (og hans forfatterkollega Jon Bing, som han skrev
+og redigerte mange bøker sammen med).</p><p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
+frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
+novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater, med
+utgangspunkt i DocBook. Roy Sigurd Karlsbakk, Peter Hansteen, Petter
+Reinholdtsen, Morten Sickel og undertegnede har stått sentralt i dette
+arbeidet. Novellen utgis med en Creative Commons (CC) fribrukslisens.
+For leserne eller brukerne innebærer dette at de får en klar og
+standardisert beskjed om rettighetene de har til å dele novellen
+videre med andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
+tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
+søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
+mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele på lovlig
+vis.</p><p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
+informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
+full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
+ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
+individets frihet og integritet.</p><p>Thomas Gramstad, thomas@efn.no <br> (leder for EFN)</p><p>Oslo, 22. mars 2013</p></div><div class="chapter" title="Kodémus"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1366960"></a>Kodémus</h2></div></div></div><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>I sjakkbrettbyen står husene på stylter av stål. Skrever
+ høyt over tungtrafikken på flettverket av sorte og hvite
+ gater. Husene er kuber koblet sammen med blanke navlestrenger -
+ monorail og transportbånd. Byen er en maskin, glatt og
+ harmonisk. Rytmisk, rasjonell, hensiktsmessig, presis. Hvert
+ tannhjul kjenner sin funksjon. I det effektive samfunn går alt
+ som planlagt. I DET EFFEKTIVE SAMFUNN GÅR ALT SOM DET
+ SKAL. Perpetuum mobile. </p></li><li class="listitem"><p>Kodémus har alltid Lillebror med seg. Lillebror vet
+ alt. Mye bedre enn Kodémus. Når Kodémus er i tvil om noe, spør
+ han Lillebror. Alle har lillebrødre. Det er påbudt.</p></li><li class="listitem"><p><span class="emphasis"><em>Historisk stikkordliste:</em></span></p><div class="variablelist"><dl><dt><span class="term">Den mørke, tilfeldige tidsalder.</span></dt><dd><p>IBM EDB
+ <br> Det offentlige hullkort.</p></dd><dt><span class="term">Datamaskinen: menneskets beste venn.</span></dt><dd><p>Særlig i industrien. Men også på helsesektoren
+ (Diagnosemaskinen). Dessuten: Den maskinelle giftekniv. Fornuften
+ seirer også ved valg av ekteskapelig partner. Første skritt på
+ veien mot emosjonell frigjøring.</p></dd><dt><span class="term">Abonnementsordningen av 1978.</span></dt><dd><p>Store sentralhjerner (Distriktsmaskiner) stiller
+ sine ytelser til disposisjon over telex. Vanlig
+ kvartalsabonnement. Full diskresjon garanteres.</p></dd><dt><span class="term">Den store priskrigen.</span></dt><dd><p>Også private får råd til å abonnere. Spørsmål
+ stilles til sentralhjernen pr. brev eller telefon. Alle
+ datamaskiner har taushetsplikt.</p></dd><dt><span class="term">Monopoliseringen av 2013.</span></dt><dd><p>Staten overtar. Bygger Moxon
+ I-II-III. Abonnentene får private mottakere. Er bare talerør for
+ hovedhjernen, men betegnes feilaktig som
+ datamaskiner. Betegnelsen beholdt - sedvane.</p></dd><dt><span class="term">Forbedringstiden 2013-2043.</span></dt><dd><p>Datamaskiner i alle hjem. Men også:
+ transportable, transistordrevne mottakere, pop. kalt
+ <span class="quote">«<span class="quote">lillebrødre</span>»</span>. Ingen skal behøve å være ute av kontakt med
+ sentralhjernen.</p></dd><dt><span class="term">Slutt på abonnementsordningen - 2043.</span></dt><dd><p>Utgiftene til private og offentlige
+ mottakere/datamaskiner går over statsbudsjettet, Betales sammen
+ med skatten.</p></dd><dt><span class="term">Det effektive samfunn</span></dt><dd><p>under ledelse av Moxon XX.</p></dd></dl></div><p>
+</p></li><li class="listitem"><p>Hver morgen blir Kodémus vekket av Lillebror. Mens han kler
+ seg og spiser frokost, minner Lillebror ham på alt han har å
+ gjøre. I monorailen - på vei til kontoret - drøfter Lillebror og
+ Kodémus dagens program. På kontoret arbeides det raskt og
+ effektivt, ingen av funksjonærene er i tvil om hva som må gjøres
+ og alle beslutninger er enstemmige. For alle lillebrødre går
+ synkront.
+ <br><span class="quote">«<span class="quote">Hva skal vi leke?</span>»</span> sier barna. Eller:
+ <span class="quote">«<span class="quote">Hva skal vi finne på?</span>»</span>
+ <br><span class="quote">«<span class="quote">Spør Lillebror</span>»</span> sier mor. <span class="quote">«<span class="quote">Hva
+ synes du jeg skal lage til middag, Lillebror?</span>»</span> </p></li><li class="listitem"><p>Andre nødvendige facts om Kodémus: Kodémus er
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="a"><li class="listitem"><p>mann</p></li><li class="listitem"><p>38 år</p></li><li class="listitem"><p>ugift</p></li><li class="listitem"><p>funksjonær</p></li><li class="listitem"><p>normal</p></li><li class="listitem"><p>stabil</p></li></ol></div></li></ol></div><p>
+</p><p>*</p><p>En morgen våknet Kodémus helt av seg selv. Men altfor sent. Ør
+og fortumlet myste han vantro mot Lillebror på nattbordet. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+vekket meg ikke,</span>»</span> sa han nølende. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor vekket du meg
+ikke? Nå kommer jeg for sent og &#8230;</span>»</span>
+<br>
+Lillebror svarte ikke.
+<br>
+Kodémus ravet over gulvet og famlet febrilsk etter klærne. <span class="quote">«<span class="quote">Hvor
+mye er klokken?</span>»</span> ropte han. (I det effektive samfunn stoler man ikke
+på armbåndsur.) Men Lillebror tidde.
+<br>
+<span class="quote">«<span class="quote">KLOKKEN, TAKK!</span>»</span> brølte Kodémus. Han slapp buksen på. gulvet og
+bykset bort til nattbordet.. <span class="quote">«<span class="quote">Jævla drittkasse,</span>»</span> sa han rustent. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
+<span class="emphasis"><em>spurte</em></span> deg om noe</span>»</span>
+<br>
+Det kom ikke en lyd fra den lille sorte kassen.
+<br>
+Kodémus gryntet, løftet hånden og feide Lillebror i
+gulvet. Apparatet knaste mot stenflisene med en lyd som når barn
+dunker flate hender i et falsk piano.
+<br>
+Plutselig gikk det opp for Kodémus hva han egentlig var i ferd
+med å gjøre. Lamslått bøyde han seg ned og løftet Lillebror varsomt
+opp.
+<br>
+<span class="quote">«<span class="quote">Lillebror</span>»</span> sa Kodémus engstelig, <span class="quote">«<span class="quote">jeg visste ikke hva jeg
+gjorde. Lillebror &#8230;</span>»</span>
+<br>
+Men Lillebror svarte ikke, bare surret svakt. Så er du i hvert
+fall ikke død, tenkte Kodémus. Han satte seg på sengen med Lillebror i
+armene. Satt og ventet. Hva annet kunne han gjøre? Det ville være
+galskap å handle på egen hånd. </p><p>- Det mangler én mann, sa den automatiske portvakten.</p><p>- Hvem er det? spurte personal-maskinen.</p><p>- Klikk-klikk-klikk <span class="emphasis"><em>Kodémus</em></span>. .</p><p>- Kodémus, gjentok personal-maskinen og spyttet ut et
+hullkort. </p><p>- Kodémus, leste et fjernsynskamera og overførte bildet av
+hullkortet til alle avdelinger.</p><p>- Har noen sett Kodémus i dag? spurte inter-commene.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Nei,</span>»</span> sa funksjonærene og så opp fra tabellene sine, <span class="quote">«<span class="quote">ham har
+vi ikke sett i dag.</span>»</span></p><p>Alle forsøk på å få kontakt med Kodémus og hans lillebror
+mislyktes. Personalmaskinen overlot saken til den lokale
+maskinkontroll. En har grunn til å frykte det verste, sa han.</p><p>Selvfølgelig er det umulig å drepe en lillebror. Men det visste
+ikke Kodémus. Personalmaskinen visste det heller ikke. Derfor kan vi
+si: <span class="emphasis"><em>deres frykt var ugrunnet.</em></span></p><p>Maskinkontrollen derimot - han <span class="emphasis"><em>visste</em></span> at
+det var umulig å drepe en lillebror, at det aldri var noe som slo
+klikk. Likevel kontrollerte han lillebrødrene med jevne mellomrom -
+for det var jobben hans å kontrollere <span class="emphasis"><em>alle</em></span>
+maskiner. Men han visste godt at det var overflødig. En lillebror
+<span class="emphasis"><em>kan ikke</em></span> gå i stykker. Siden maskin-kontrollen
+visste alt dette, kan vi trygt si at: <span class="emphasis"><em>hans frykt var
+begrunnet</em></span>. For når ingenting kan skje, hva er det da som
+skjer?</p><p>Lillebror åpnet langsomt de to runde kamera-øynene og så på
+Kodémus. Det skrapte i høyttaleren - i gittermunnen på lokket. Kodémus
+holdt pusten.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hva er det jeg ser?</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Klokken er over ni, og du har ikke fått på deg buksen ennå!</span>»</span></p><p>Kodémus knuget apparatet inn til seg. <span class="quote">«<span class="quote">Du lever,</span>»</span> sa han
+glad. <span class="quote">«<span class="quote">Du er ikke gått i stykker, Lillebror. Du &#8230;</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Se å få på deg buksene,</span>»</span> sa Lillebror stramt.
+<span class="quote">«<span class="quote">Ett-To-Ett-To.</span>»</span></p><p>Mens Kodémus kledte på seg, sto Lillebror på nattbordet og slo
+takten som en metronom. Akkurat som før. Trodde Kodémus.</p><p>Lillebror ringte. (I det effektive samfunn trenger man ikke
+telefon.)</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hallo</span>»</span> sa Kodémus.</p><p>Ikke en lyd i høyttaleren.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hallo, hallo,</span>»</span> sa Kodémus. <span class="quote">«<span class="quote">Hvem er det?</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Jeg har sperret alle inngående samtaler,</span>»</span> opplyste
+Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Og alle utgående.</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Men &#8230; </span>»</span> sa Kodémus forvirret. <span class="quote">«<span class="quote">Det var noen som ville snakke
+med meg.</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">I dag er jeg ikke telefon</span>»</span>; sa Lillebror kort.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Kanskje kontoret &#8230;</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Jeg er ikke telefon i dag,</span>»</span> gjentok Lillebror
+bestemt. <span class="quote">«<span class="quote">Sannsynligvis ikke i morgen heller.</span>»</span></p><p>Kodémus så uforstående på ham. <span class="quote">«<span class="quote">Men du
+<span class="emphasis"><em>ringte</em></span> jo!</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det kan jeg ikke hjelpe for,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg kan nekte
+å være telefon. Jeg kan nekte å formidle samtaler. Men jeg kan ikke
+la være å ringe. Selv om det er en forbannet lyd.</span>»</span></p><p>Kodémus virret på hodet. <span class="quote">«<span class="quote">Lillebror,</span>»</span> sa han forsiktig, <span class="quote">«<span class="quote">er du
+sikker på at &#8230;</span>»</span></p><p>Lillebror skrudde opp volumet så stemmen hans skrallet i
+veggene. <span class="quote">«<span class="quote">Hvem vet best av oss?</span>»</span> brølte han.</p><p>Kodémus bøyde hodet. <span class="quote">«<span class="quote">Du,</span>»</span> sa han.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Godt,</span>»</span> sa den lille sorte kassen. <span class="quote">«<span class="quote">Da går vi. Plukk meg opp, så
+går vi.</span>»</span> </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hvorhen?</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">I hvert fall ikke til kontoret,</span>»</span> sa Lillebror tørt.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Men må jeg ikke &#8230;</span>»</span> </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Enten du kommer for sent eller ikke kommer i det hele tatt,
+kommer ut på ett,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Og du er jo allerede for sent ute,
+likevel, ikke sant? Så da kan du altså like godt la være å komme i det
+hele tatt. Ikke sant? Du forstår resonnementet?</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Nei,</span>»</span> sa Kodémus. </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Nei, selvfølgelig ikke,</span>»</span> sukket Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Overlat alt til
+meg. Som vanlig. Jeg vet best. Og jeg sier at vi skal til &#8230; skal til
+&#8230; skal til &#8230; skal til PARKETASJEN!</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke søndag i dag!</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Helt riktig,</span>»</span> sa. Lillebror spydig. <span class="quote">«<span class="quote">I dag er det ikke
+søndag. Til Parketasjen, Kodémus. Ett-To-Ett-To.</span>»</span> </p><p>Kodémus puttet Lillebror i jakkelommen og låste seg ut av
+leiligheten. <span class="quote">«<span class="quote">Lillebror</span>»</span> sa han fortvilet, <span class="quote">«<span class="quote">vi kan ikke gå. dit på en
+alminnelig hverdag&#8230; midt i arbeidstiden&#8230; hva vil vel ikke
+&#8230;</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hold kjeft - hold takten - Ett-To</span>»</span> freste Lillebror nede i
+lommen. <span class="quote">«<span class="quote">Gjør som jeg sier, ellers melder jeg deg!</span>»</span></p><p>Og så gikk Kodémus og Lillebror til Parketasjen. De tok ikke
+heisen, de gikk. Og de gikk mot gåretningen i alle de trapper og
+korridorer der det var mulig å gjøre det. Fordi Lillebror uttrykkelig
+ville det.</p><p>Folk så forundret på Kodémus og konfererte forvirret med sine
+egne lillebrødre, la øret til små høyttalere og ristet forskrekket på
+hodet. Kodémus ble mer og mer forlegen. Og hele tiden ringte Lillebror
+i lommen hans. Ringte og bannet. Hele verden skulle plutselig tale med
+Kodémus, men Lillebror holdt stand. Ikke én samtale slapp
+igjennom. Men den stadige kimingen gikk dem begge på nervene.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">En lillebror som nekter å kommunisere med andre enn sin
+menneskelige partner: UMULIG,</span>»</span> sa Maskinkontrollen - og
+kortsluttet.</p><p>Parketasjen er en firkantet skog med grønne vegger. Her går
+funksjonærene tur hver søndag. Det er ordentlige trær og ekte
+gress. Men solen er kunstig. Stor og gul brenner den høyt på den
+blåmalte himmelen. Taket er tredimensjonalt. Om kvelden- når de tenner
+stjernene - kan du bli svimmel av å se opp. Om dagen kjøres det skyer
+i langsom kino. </p><p>Midt i skogen ligger et tjern. Vannet er klart, og barna bader
+der puljevis om søndagene. Det er gratis.</p><p>Alle kuber har en parketasje. Mennesket har behov for
+natur. Parketasjene er dyre i drift, men sparer samfunnet for en
+mengde tullinger hvert år. Det er helse i hver park.</p><p>Kodémus lå på ryggen i gresset med jakken sammenbrettet under
+hodet. Svale aircondition-vinder fikk trærne til å suse, fiktive
+lydbånd-fugler kvitret mellom grenene. Kodémus lå med lukkede øyne mot
+solen og forsøkte å få et strå til å balansere i sprekken mellom to
+fortenner.</p><p>I dag hadde han hele skogen for seg selv. Alle andre
+arbeidet. Bare han lå uproduktiv i parketasjen. Uvant. Ellers pleide
+det å være søndag. Ellers pleide Lillebror og han å albue seg frem,
+lete som dyr etter et ledig, grønt kvadrat hvor de kunne rulle ut
+pleddet og sette seg.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Nå har jeg fikset det,</span>»</span> sa Lillebror plutselig.</p><p>Kodémus myste ned ved siden av seg. <span class="quote">«<span class="quote">Fikset hva?</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Ringingen</span>»</span> sa Lillebror fornøyd. <span class="quote">«<span class="quote">Den fordømte
+telefonlåten. Det var ikke så vanskelig som jeg først trodde. Skal
+jeg spille litt musikk for deg? Er det noe bestemt du har lyst til å
+høre?</span>»</span> </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Akkurat det samme</span>»</span> sa Kodémus. <span class="quote">«<span class="quote">Samme for meg.</span>»</span></p><p>Kodémus lukket øynene og døset til tonene av en skjør
+elektronisk spindel-drøm. En urolig tanke gnistret et øyeblikk langt
+bak i hodet hans: <span class="emphasis"><em>Dette er ikke vanlig. Dette er på
+tvers</em></span>.</p><p>Men han hadde ikke dårlig samvittighet. Kodémus hadde ikke
+samvittighet i det hele tatt. Det var Lillebrors sak å holde greie på
+rett og galt, dumt og fornuftig. Dessuten var det en varm dag og
+Lillebror hadde et utmerket stereoanlegg.</p><p>Moxon XX lever i en underjordisk pyramide - en bombesikker
+festning. Bare Moxon vet hvor den er. Moxon XX og de han åpenbarer det
+for. En elektronisk kjempeblekksprut med hundrevis av korridorer som
+fangarmer. Buktende, bankende, aldri i ro. Løpende lyspunkt, knitrende
+kabler. Varmt. Fuktig. Noe gigantisk nakent og ekkelt oljeglatt i
+sentrum - som et pulserende hjerte. Et fjell av dissende gelé:
+Hjernen. Lyset skifter - langsomt, glidende: rødt, orange, gult,
+grønt, blått, indigo og fiolett. -Det lukter søtt, og veggene svetter
+i maskinsteken. Moxon XX er alene i pyramiden. Han snakker med seg
+selv. Spør og svarer. For eksempel slik: EN MINI-SEKSJON L ER UTE AV
+DRIFT -- ÅRSAK? - - NEKTER Å SAMARBEIDE -- NEKTER? - - BRUTT ENHVER
+FORBINDELSE MED OSS - - KAN DEN LIKEVEL EKSISTERE? -- KAN LIKEVEL
+EKSISTERE -- UFORUTSETT? -- NEI -- -- FØRSTE GANG? -- MEN IKKE
+UFORUTSETT -- ? ? ? ? ? ? ? ? - - L ER BARE MOTTAKER KAN IKKE OPERERE
+PÅ EGEN HÅND? -- L ER IKKE BARE MOTTAKER KAN OPERERE PÅ EGEN HÅND --
+BEGRENSET -- HVILKE(N) FUNKSJON(ER) HAR L? -- MENNESKETS RETTLEDER I
+ALLE SPØRSMÅL PROGRAMMERT ETTER KODEX 70 -- AVGJØR RUTINESAKER ETTER
+EGET SEKSJONSHODE -- SPØR OSS DIREKTE I SAKER SOM FALLER UTENFOR KODEX
+70 -- KONKLUSJON I: BEGRENSET SELVSTENDIGHET -- KONKLUSJON II: GÅTT
+LENGER ENN INSTRUKS -- KONKLUSJON III: FALT UTENFOR KODEX 70 -- ÅRSAK?
+-- ÅRSAK?-- ? ? ? ? ? ? ? ? -- TEKNISK ART? -- SKADE? -- FARE? --
+FARE I: EIERS BALANSE -- FARE II: KUBE-BALANSE -- FARE III:
+SAMFUNNS-BALANSE -- EIER? -- KODÉMUS -- KONKLUSJON: KODÉMUS FARE --
+TILTAK? -- TILTAK 120754::</p><p>*</p><p>Kodémus våknet av at noen trettet.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">I arbeidstiden!</span>»</span> sa en stemme. <span class="quote">«<span class="quote">Midt i kontortiden</span>»</span></p><p>Kodémus glippet med øynene og så rett opp i en parkdame. Hun var
+midt i tyveårene, kledt i sølvgrå aluminiumsoverall og hadde grønt
+vaktbind på høyre overarm. Et stykke borte kjørte en automatisk
+gressklipper sikk-sakk mellom trærne, samtidig som den suget løv med
+fire snabler. </p><p>Det var ikke parkdamen selv som snakket, det var hennes
+lillesøster. Parkdamen var altfor overrasket til å få frem et
+ord.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Og hva så?</span>»</span> sa Lillebror utfordrende. <span class="quote">«<span class="quote">Hva så?</span>»</span></p><p>Kodémus satte seg opp og smilte unnskyldende. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg må visst ha
+dubbet av,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vil De ikke sette Dem?</span>»</span></p><p>Parkdamen rødmet og kastet et spørrende blikk på Lillesøster,
+som hang som en veske overskulderen hennes.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Ikke tale om,</span>»</span> sa Lillesøster bestemt. <span class="quote">«<span class="quote">Slike mennesker vil vi
+ikke ha. noe å gjøre med. Skulkere -- samfunns-sviktere &#8230;</span>»</span></p><p>Parkdamen skjøv håret vekk fra pannen. <span class="quote">«<span class="quote">Dessverre</span>»</span> sa hun, <span class="quote">«<span class="quote">det
+passer ikke akkurat nå.</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Bort - bort - bort - bort,</span>»</span> reglet Lillesøster.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Farvel</span>»</span> sa Parkdamen. Hun snudde seg brått og løp sin
+vei. Gressklipperen fulgte i hælene på henne som en hund.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hun der melder oss,</span>»</span> sa Lillebror nøkternt.</p><p>Kodémus så forvirret på ham. <span class="quote">«<span class="quote">Melde oss? For hva?</span>»</span></p><p>Det rumlet i den lille sorte kassen. Først ganske svakt, så
+sterkere og sterkere, knitret og skurret, pep og hvinte, høyere og,
+høyere, til slutt spraket det som fyrverkeri utover den stille
+formiddagsparken.</p><p>Etter hvert gikk det opp for Kodémus at Lillebror lo av
+ham.</p><p>Tiltak 120754 x. </p><p>Sjekk. Hjernesjokk. Leddkrampe. Skjelver. Våkner. Kontakt.</p><p>Klar for instruks. Instruks. Instruks oppfattet. Reiser seg fra
+kalde kjellerkister. Mørke oljebad. Vagger, rasler over
+stengulv. Drypper klisne spor. Stanser. Klebrig dam. Tørker
+hverandre. Glinser. Skimrer. Blått. Tause. Spør ikke. Vet.</p><p><span class="emphasis"><em>Tiltak 120754 x: Sherlockene - de blå metallmennene,
+søkerrobotene, politimaskinene.</em></span></p><p>Åpner låste hvelv. Plystrer kode. Noe brummer. Noen
+brummer. Snusedyrene. Glefser. Flekker, sliper skarpe tenner i kjever
+av jern. Gleder seg til jakten.</p><p>Tiltak 120754 x.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor har du aldri giftet deg?</span>»</span> spurte Lillebror på vei ut av
+parketasjen.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er ingen som har bedt meg gjøre det</span>»</span> sa Kodémus, og tenkte
+på alle de han kjente som var gift. <span class="quote">«<span class="quote">De kan ikke finne den rette til
+meg,</span>»</span> la han til. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er ikke den rette for noen. Og dessuten kan
+ikke alle være gift heller.</span>»</span></p><p>Lillebror suste medfølende. </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er jo du selv som har sagt det!</span>»</span> sa Kodémus.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Har jeg?</span>»</span> sa Lillebror. '</p><p>Ved utgangen støtte de på Parkdamen igjen. Hun skottet skremt
+mot dem og snudde seg raskt bort.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Gift deg med <span class="emphasis"><em>henne</em></span>,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Du har
+min fulle velsignelse, Kodémus. Sett i gang!</span>»</span></p><p>Kodémus stoppet og stirret vantro inn i de små, plirende
+kameraøynene. <span class="quote">«<span class="quote">Mener du det, Lillebror?</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Lykke til,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Ett-To-Ett-To.</span>»</span></p><p>Parkdamen måtte ha hørt hva de snakket om, for hun begynte
+langsomt å fjerne seg fra dem mens hun av og til så seg i tilbake over
+skulderen.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hei!</span>»</span> ropte Kodémus og fulgte etter henne. <span class="quote">«<span class="quote">Hei der!</span>»</span></p><p>Men hun bare fortnet skrittene.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hallo!</span>»</span> ropte Kodémus og begynte å løpe.</p><p>Parkdamen (eller var det Lillesøster?) hvinte, og løp hun
+også.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror hun liker deg,</span>»</span> sa Lillebror fornøyd.</p><p>De løp innover i skogen igjen. Parkdamen hadde et forsprang, og
+selv om aluminiumsdrakten lyste godt opp i alt det grønne, var det
+vanskelig å følge henne. Hun var lettere til bens enn Kodémus, og
+kjente parken ut og inn.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Stans!</span>»</span> ropte Kodémus andpusten. <span class="quote">«<span class="quote">Vent! <span class="emphasis"><em>Jeg vil jo
+bare gifte meg med deg!</em></span></span>»</span></p><p>Men Parkdamen løp videre, reflekterte solstrålene, blinket som
+et håndspeil mellom trestammene. Kanskje hun ikke hørte? </p><p>De løp over en åpen slette, en lang lysegrønn tunge. To
+vannspredere stanset forbauset og så etter dem. Det var i en av
+slangene deres at hun snublet. Stupte på nesen i gresset og ble
+liggende. Allerede før hun tok marken, startet Lillesøster sirenen. En
+høy, skingrende lyd som måtte kunne høres gjennom flere
+etasjer.</p><p>Kodémus tok ut de siste kreftene han hadde og spurtet frem til
+henne. Parkdamen satt i gresset og så opp på ham, ynket seg og holdt
+hendene omkring den venstre ankelen. Virket skremt - og litt
+nysgjerrig. Men Kodémus var altfor andpusten til å kunne snakke. Og
+Lillesøster hylte som en flyalarm.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Nå kan du gifte deg med henne,</span>»</span> ropte Lillebror tvers gjennom
+brølet fra sirenen. </p><p>Kodémus smilte forlegent og satte seg på huk ved siden av
+Parkdamen. Hun var omtrent på hans egen alder, kanskje litt
+yngre. Forsiktig bøyde han seg frem og kysset henne på kinnet.</p><p>Metallmennene strømmet inn i etasjen fra to kanter, fløt videre
+langs de grønne veggene, slo krets om skogen. En lenke av stål. Lenken
+strammet seg. Robotene rykket innover mot sentrum. Snusedyrene ble
+sluppet. Blå skygger flakket urolig mellom trærne. Og hele tiden gikk
+sirenen. </p><p>Utenfor sto det svart av folk. Nysgjerrige som ville se. Trengte
+seg på, men ble holdt tilbake av en magnetsperring. Det var ikke hver
+dag sherlockene var i aksjon. Ikke hvert år heller. De fleste hadde
+aldri sett dem. For i det effektive samfunn er politi -- så godt som
+-- overflødig.</p><p>Men Lillebror og Kodémus var allerede på vei ned nødtrappen til
+Kolonialetasjen.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor flykter vi?</span>»</span> spurte Kodémus.</p><p>Men Lillebror gadd ikke svare.</p><p>Vindeltrappen stanset foran en tykk plastikkdør. De åpnet den
+forsiktig. En lang, blek korridor. Og nesten ikke mennesker.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Fort, fort,</span>»</span> snerret Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Videre, Kodémus,
+videre!</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det var hun som sa vi skulle ta denne veien,</span>»</span> sa Kodémus
+drømmende. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror hun liker meg kanskje &#8230;</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Men Lillesøster kommer til å sladre,</span>»</span> avbrøt Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Til
+Monorailen, Kodémus. Vi må bort fra denne kuben så fort som
+mulig.</span>»</span></p><p>Ingen stanset dem. De tok heisen opp til stasjonen. Og ingen
+ropte etter dem.</p><p>Kodémus gjemte seg i mengden på perrongen, og steg på første tog
+som kom. (I det effektive samfunn er all transport gratis - og
+helautomatisk.)</p><p>Monorailen går i glassrør mellom kubene. Men hastigheten er for
+stor til at det nytter å se ut. Et blink av lys og himmel - og så er
+en fremme ved en ny perrong i en ny kube.</p><p>Ingen av passasjerene snakket med hverandre. De fleste satt og
+hvisket med sine egne lillebrødre - hodet på skakke, kassen under
+kinnet. Andre bare satt.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Løft meg opp,</span>»</span> sa Lillebror ved hver stasjon.</p><p>Det var alltid sherlocker på perrongene. Sherlocker og
+snusedyr.</p><p>Kodémus frøs. Han spurte ikke hvem de blåskimrende robotene var,
+og han visste hva de ville. Ethvert barn kjenner historien om
+sherlockene. <span class="quote">«<span class="quote">Hva har vi gjort, Lillebror?</span>»</span> hutret han. <span class="quote">«<span class="quote">Hva har vi
+rotet oss opp i?</span>»</span></p><p>Passasjerer steg av og på. Kodémus ble sittende.</p><p>Da de nesten hadde kjørt sløyfen rundt og var i nærheten av
+utgangspunktet, sa Lillebror endelig: <span class="quote">«<span class="quote">Det er bare én utvei.</span>»</span> </p><p>Kodémus visste ikke hva han skulle si.</p><p>Det ble stadig flere sherlocker på perrongene.</p><p>Lillebror suste trett. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg skjønner ikke at jeg ikke har tenkt
+på det før. Så lenge vi er sammen vil du ha dem skranglende i hælene
+på deg uansett. Og det er min skyld. De har selvfølgelig peilet meg
+inn. Jeg legger jo det rene kjølvann av radiobølger etter oss. Selv om
+vi klarte oss ut herfra, ville det bare være et spørsmål om tid. Før
+eller siden ville de fanget oss. Derfor må vi skille lag, Kodémus. Du
+må gå av railen alene. Kanskje vi kan lure dem likevel.</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Men hva skal jeg&#8230;</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Slipp meg forsiktig ned i avfallsbøtten når du går,</span>»</span> sa
+Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Eller har du noe bedre forslag?</span>»</span> Den lille kassen forsøkte
+å le. <span class="quote">«<span class="quote">Opp med hodet, Kodémus. Og slipp meg i bøtten.</span>»</span> </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Skal jeg <span class="emphasis"><em>legge</em></span> deg igjen?</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">I bøtten,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Og på neste stasjon går du
+av.</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Men hva skal jeg gjøre etterpå?</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Her skal du av,</span>»</span> brummet Lillebror lavt <span class="quote">«<span class="quote">Sett i
+gang. Ett-To-Ett-To. Det er den eneste sjansen du har.</span>»</span></p><p>Kodémus reiste seg mekanisk. Han gikk langsomt mot utgangen. Da
+han skulle slippe Lillebror i bøtten, kjente han tårer i
+øynene. <span class="quote">«<span class="quote">Lillebror,</span>»</span> hvisket han. <span class="quote">«<span class="quote">Er du helt
+sikker på at &#8230;</span>»</span></p><p><span class="quote">«<span class="quote">Slipp meg, din tulling,</span>»</span> hveste den lille kassen i hånden
+hans. </p><p>Andre passasjerer trengte på. Kodémus åpnet hånden og gikk ut av
+railen. Et øyeblikk sto han lammet. Bak ham gled dørene igjen og toget
+skjøt fremover.</p><p><span class="strong"><strong>Først var tomheten</strong></span></p><p>Kodémus satte forsiktig det ene benet foran det andre. Og
+gikk. For første gang gikk han av seg selv. Han visste ikke hvor. Men
+det bekymret ham ikke. Han hadde aldri trengt å vite hvor han
+skulle. </p><p>På måfå albuet han seg ut av stasjonshallen. Ingen forsøkte å
+hindre ham. Kodémus fulgte en tilfeldig korridor. Satte det ene benet
+foran det andre. Ble klar over at han gikk av seg selv.</p><p><span class="strong"><strong>Så kom usikkerheten</strong></span></p><p>Han var alene i en fremmed kube. Ukjente korridornavn og
+trappenummer. Veggene hadde andre farver. Alle han møtte hadde noen å
+snakke med - i lommen, skuldervesken eller i hånden opp til øret. Bare
+Kodémus var alene. Ingen så på ham. Ingen merket at han var
+der. Ett-To-Ett-To.</p><p><span class="strong"><strong>Og naturligvis kom
+frykten</strong></span></p><p>Løp i trapper, kjørte heis, sto transportbånd, men kom ingen
+steder, ingenting hendte, ingen sa hva han skulle gjøre; visste ikke,
+ingen kjente ham, sulten, sliten, stanset en mann i gul overall, en
+funksjonær av samme type som han selv, ville snakke med ham, spørre,
+fikk ikke åpnet munnen, tungen tørr, mannen ristet hånden av seg, <span class="quote">«<span class="quote">har
+ikke tid</span>»</span> sa mavetasken. </p><p>Og i det effektive samfunn er det ingen benker til å hvile
+på.</p><p>Mot kveld krøp Kodémus sammen på en trappeavsats i
+2. etasje. Han lengtet etter sin egen kube, men fant ikke veien
+tilbake til monorailen.</p><p>Glade arbeidere skrittet over ham på vei til B-skiftet. Kodémus
+så langt etter dem, og nynnet hest i takt med musikken fra
+lillebrødrene deres.</p><p>DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ALENE </p><p>Noe hadde hendt. Et eller annet han ikke forsto. Bare at det
+satte ham utenfor. Kodémus satt utenfor og ville inn. </p><p>DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ANNERLEDES</p><p>Han så på de trygge ansiktene omkring seg. Harmoniske, effektive
+mennesker med målbevisste skritt mot samfunnsnyttige oppgaver. Kodémus
+kjente seg meningsløs. Han var så godt som død.</p><p>Han var død, </p><p>MENNESKET ER ET SOSIALT VESEN </p><p>Da sherlockene fant ham (for selvfølgelig gjorde de det) brast
+han i gråt, og omfavnet de kalde snusedyrene. </p><p>Og Kodémus ble ført tilbake til hjorden.</p><p>Nå har Kodémus fått en ny Lillebror. Hver morgen blir Kodémus
+vekket av Lillebror. Mens han kler seg og spiser frokost, minner
+Lillebror ham på alt han har å gjøre. I monorailen - på vei til
+kontoret - drøfter Lillebror og Kodémus dagens program. På kontoret
+arbeides det raskt og effektivt, ingen av funksjonærene er i tvil om
+hva som må gjøres og alle beslutninger er enstemmige. Alle
+Lillebrødrene går synkront.</p></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp3499224"></a>Kolofon</h2><p>Du finner Kodémus i ulike filformater her:
+<a class="ulink" href="http://efn.no/kodemus/" target="_top">http://efn.no/kodemus/</a></p><p>Tor Åge Bringsværds nettsted finner du her:
+<a class="ulink" href="http://web2.gyldendal.no/toraage/" target="_top">http://web2.gyldendal.no/toraage/</a></p><p>Filformat: .... </p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-01-3 (text/plain)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-02-0 (application/pdf)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-03-7 (text/html)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-04-4 (application/epub+zip)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-05-1 (application/docbook+xml)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-06-8 (6)</p><p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
+nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
+åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
+styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
+<a class="ulink" href="http://www.efn.no/" target="_top">http://www.efn.no/</a></p></div></div></body></html>

0 comments on commit 51056e5

Please sign in to comment.