Holder de ord sammenstiller avstemningsdata fra Stortinget og valgløfter fra partiprogram og regjeringserklæringer i det vi kaller saker. En sak defineres som et politisk standpunkt eller posisjon, eksempelvis om å «fjerne formueskatten». Under en sak samler vi alle relevante avstemninger og viser partienes posisjoner som et aggregat av disse avstemningene. For hver avstemning må man gjøre en vurdering av hvorvidt å stemme for et forslag i Stortinget er å stemme i tråd med saken slik den blir angitt i sakens overskrift. I tillegg hentes relevante valgløfter fra løftedatabasen, som så knyttes til saken. Partiene får dermed en skår på hver sak basert på hvor mange ganger de har stemt for eller mot saken i de individuelle avstemningene. Denne skåren brukes til å gi en samlet oversikt over hvordan partiene har stemt i saken totalt sett. Vi opererer med fem graderinger:
- for (81-100%)
- stort sett for (61-80%)
- både for og mot (41-60%)
- stort sett mot (21-40%)
- mot (0-20%)
Omfanget på en sak kan variere stort. Noen saker, eksempelvis «øke bevilgninger til nye sykehjemsplasser» vil inneholde mange saker fra statsbudsjettet og flere representantforslag over flere år. Andre saker, som «innføre forbud mot tigging» kan være basert på få avstemninger – til og med bare en – men er en såpass aktuell og viktig politisk sak at den fortjener omtale. Det sentrale, uavhengig av om sakene er basert på 30 avstemninger eller 1, er at sakene Holder de ord produserer korresponderer med den politiske virkeligheten slik den fremgår i samfunnsdebatten, i mediene og i diskusjoner på arbeidsplasser og ved frokostbord. Formålet er å presentere stortingspolitikken på en intuitiv og tilgjengelig måte, samtidig som representasjonen faktisk gir et presist bilde av hva som skjer.
Det finnes flere fremgangsmåter når man forsøker å definere det politiske standpunktet som danner utgangspunktet for en HDO-sak. Det viktigste premisset å ta med seg her er at sakene skal være tilgjengelige, forståelige og svare til de politiske debattene slik de er i offentligheten; de skal ikke være innkledd i det juridiske språket Stortinget opererer med. En naturlig fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i nettopp en slik offentlig debatt; polemisk standpunkt; eller nøkkelspørsmål for enkelte distrikter eller politikkområder slik de fremgår av temaene. Utfordringer her blir da å finne avstemninger og tilpasse de til saken. Man kan søke på stikkord på saksredigeringssidene, eller søke på stortinget.no for å se om det har vært avstemninger om temaet. En annen variant er å ta utgangspunkt i avstemningsdata fra Stortinget. Her vil man ikke nødvendigvis ha en forestilling om hva temaet for saken skal være, og leter seg gjennom stortingsavstemninger til man finner en eller flere som kan danne utgangspunkt for en sak. En tredje mulighet er å ta utgangspunkt i omfattende dokument som Stortingsmeldinger eller Statsbudsjett for å finne politiske saker som kan belyses av Holder de ord. Det forekommer ofte at de avstemningsdataene man finner gjør at man må omformulere saken fra det man i utgangspunktet så for seg.
Holder de ord som organisasjon er helt partipolitisk uavhengig. Dette er svært viktig; det bidrar til at vi fremstår som en troverdig formidler av politisk fakta, samt at det målet om å bidra til å styrke det norske demokratiet gjør at Holder de ord må være objektive for å være nyttige. Det er dermed flere hensyn som må tas når man skal redigere saker. Det første er når man formulerer det politiske standpunktet i sakstittelen. Denne vil naturlig falle langs en av de tradisjonelle skillelinjene i politikk, typisk i borgerlig eller sosialdemokratisk blokk. Det er viktig å balansere disse, slik at de blir saklige fremstillinger og ikke lades med ens egne politiske meninger. Videre må også kommentar og beskrivelse føres i pennen med et objektivt fokus - mer om dette i del 3.
Det kan av og til være vanskelig å finne informasjon om hva som har skjedd i behandlingen av konkrete saker på Stortinget. Holder de ords avstemningsdata lister opp en del informasjon, men for å vite hvordan avstemningene skal sorteres og vektes trengs det av og til tilleggsinformasjon. Dette kan finnes på sakssiden til stortinget.no. Behandlingen varierer fra sak til sak, og endel aspekter ved dette vil forklares i del 1.3. Noen fellestrekk finnes imidlertid, og det er særlig to steder man kan finne informasjon: i komitéinnstillingen og i referatet fra debatten. Disse kan finnes i kolonnen helt til høyre på Stortingets saksside.
De aller fleste sakene som tas opp til avstemning i Stortinget har vært gjennom en komitébehandling. Komiteen presenterer en innstilling hvor flertallets og mindretallets forslag til avstemning kommer tydelig frem. Her utdypes perspektivene som ligger til grunn for beslutningene, og i komitémerknadene kan man finne de enkelte partienes kommentarer til de ulike forslagene. I referatet fra avstemningen fremstår diskusjonen noe mer politisert, men også her kan man finne utdypninger av partienes standpunkt og oppklaringer av hvorfor de enkelte partiene har valgt å stemme eller foreslå det de har gjort. Både komitéinnstillingene og referatene er viktige redskap for saksredaktøren.
Alle avstemninger i Stortinget er ikke like viktige. Noen avstemninger, slik som representantforslag fra opposisjonen, fremmes ofte for å markere egen politikk, særlig når det er en flertallsregjering og man vet at forslaget ikke kommer til å bli vedtatt. Andre avstemninger, slik som statsbudsjettet eller lovsaker, gir faktiske konsekvenser for samfunnet i form av tilskudd og bevilgninger eller innførte lover. For å gjøre presentasjonen av politikken mer representativ, vekter vi derfor avstemningene etter deres faktiske betydning. En vektet avstemning får større relativ tyngde i forhold til andre avstemninger i samme sak. Man får da et resultat som i større grad speiler den faktiske politikkutformingen på Stortinget.
Vekting medfører enkelte skjønnsmessige vurderinger, og Holder de ord opererer med tre kriterier som kan gjøre at en avstemning blir vektet opp eller ned: sakstype på Stortinget, hvorvidt vedtakene har ført til at politikken gjennomføres, og grad av samsvar mellom sak og avstemning. Sakstyper på Stortinget behandles mer utførlig under. Det sentrale punktet er her å ta hensyn til konteksten et forslag fremmes i når man vekter. Videre kan et forslag som faktisk gjennomføres vektes opp. Hvis for eksempel representantforslag fra opposisjonen blir vedtatt og gjennomført har dette mer betydning enn bare et fremsatt forslag. En avstemning kan også vektes opp eller ned avhengig av hvor viktig den er for den konkrete saken. Er innholdet i forslaget svært sentralt for saken, kan for eksempel et lovforslag vektes høyere. Under følger en skjematisk fremstilling av Holder de ords system for vekting av avstemninger.
| Vekt | Hva betyr vekten? | Hvilke sakstyper fra Stortinget faller under vekten? | Avvik fra standardvekting |
|---|---|---|---|
| 0 | Uten formell betydning | Stortingsmeldinger, Alternative budsjettforslag, Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer, Statsbudsjettets lovdel | |
| 0.5 | Lite viktig | Forslag som vedlegges protokollen, Representantforslag som i mindre grad er relevant for sak | |
| 1 | Noe viktig | Representantforslag, inkludert forslag som fremmes i forbindelse med stortingsmeldinger, lovsaker og statsbudsjett. | |
| 2 | Viktig | Lovforslag, Regjeringsproposisjoner | Representantforslag som blir gjennomført politisk |
| 4 | Svært viktig | Statsbudsjett | Særdeles viktige lovsaker |
Det er tre hovedkategorier for saker på Stortinget: alminneligsaker, lovsaker og budsjettsaker. Alminneligsaker omfatter stortingsmeldinger, representant- og opposisjonsforslag, regjeringsproposisjoner og grunnlovssaker. Lovsaker dekker lovforslag og budsjettsaker dekker budsjettforslag og alle videre trinn av budsjettbehandlingen. Her følger litt mer informasjon om de enkelte forslagstypene.
Stortingsmeldinger (meld. St.) er orienteringer fra Regjeringen til Stortinget om ulike saker som Regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget. Melding til Stortinget brukes når Regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. Det benyttes også når regjeringen vil trekke tilbake et lovforslag. Siden de ikke har reell politisk betydning, men er mer å anse som en samling av løfter og tenkte forslag, vektes disse 0 i Holder de ords modell. De skal likevel tas med for å gi et utfyllende bilde av saken.
Representantforslag (dok. 8) er individuelle forslag fra stortingsrepresentantene. Alle representantene kan skrive representantforslag som behandles i Stortinget. Representantforslagene kan ha varierende grad av politisk relevans, og er ofte gjenstand for politisk spill og posisjonering. Det vektes derfor 1 i Holder de ords modell. I et situasjon hvor en mindretallsregjeringen sitter med makten, vil representantforslag ha større utslag og vil oftere gjennomføres og vedtas. De kan da vektes noe høyere.
Opposisjonsforslag er forslag fra partiene som fremmes i forbindelse med behandlingen av andre saker på Stortinget. Dette kan være lovsaker, stortingsmeldinger og ulike statsbudsjettsavstemninger. Disse er av samme karakter som representantforslag, men fremmes av partiet som helhet i stedet for enkeltrepresentanter; de behandles imidlertid på samme måte som representantforslag
Formuleringen «vedlegges protokollen» har to betydninger på Stortinget. På den ene siden betyr det simpelthen at noe protokollføres og ikke vedtas, som i behandlingen av Stortingsmeldinger. I andre tilfeller, særlig i behandlingen av representant- og opposisjonsforslag, betyr det at flertallet tar forslaget til etterretning. Det avholdes da en alternativ votering hvor forslag først blir avvist, før det blir vedlagt protokollen. Det er flere grunner til at dette kan skje: Regjeringen kan være i en prosess med å utvikle et eget forslag om dette, eller de ønsker å drøfte det videre og eventuelt modifisere forslag. Sluttresultatet er at forslaget ikke avvises, men heller ikke vedtas. Forslag som er vedlagt protokollen vektes dermed 0,5.
Regjeringsproposisjoner (prop. S) er forslag fra regjeringen om saker Stortinget skal ta stilling til. Det dekker både alminneligsaker og budsjettsaker; statsbudsjettet behandles imidlertid i en egen del nedenfor. Proposisjonen inneholder alltid et ferdig formulert vedtak som Stortinget kan stemme over. Disse er ofte styringsvedtak og leder til konkret, gjennomført politikk; de vektes dermed 2 i Holder de ords modell.
Grunnlovens § 112 bestemmer at forslag til endringer av Grunnloven må fremsettes i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode, og må behandles i første, andre eller tredje året i neste periode. Dermed vil det alltid være et stortingsvalg mellom forslag og vedtak, slik at velgerne får anledning til å uttale seg. Grunnlovsendringer kan være både minimale og mer omfattende, og vil dermed vektes 2 eller 4 etter viktighet for saken og hvorvidt det er den avgjørende avstemningen hvor forslaget trer i kraft.
Lovforslag (prop. L) kommer fra regjeringen og blir oversendt Stortinget til behandling. Endringer i lovforslagene kan også fremmes av opposisjonspartiene. Lovforslag må behandles to ganger av Stortinget i plenum for at loven skal bli vedtatt. Det skal gå minst tre dager mellom de to behandlingene. Lovforslag bortfaller dersom de forkastes ved første gangs behandling. Tredje gangs behandling er nødvendig dersom lovforslag ikke aksepteres ved andre gangs behandling. Ved eventuell tredje gangs lovbehandling fremkommer vedtaket av referatet fra møtet. Det er den første avstemningen Holder de ord legger til grunn for sakene vi oppretter. Lovforslaget kan være kompliserte siden de er formulert i et juridisk språk, og det kan være vanskelig å se hva endringene eller forslagene dreier seg om. Stortingets saksside er hjelpsom i så måte. Under «Grunnlag for saken > Proposisjon» kan man finne informasjon om hva endringene eller forslaget omfatter. Lovdata.no kan også gi opplysninger om endringene og tidligere endringer. Det er viktig å merke seg at hvis et eller flere parti er uenig i deler av lovforslag og ønsker mindre endringer, splittes forslaget opp i flere avstemninger; først stemmer man over mindretallets innstilling, og deretter det resterende forslaget. Referatet og komitéinnstillingen kan være hjelpsomme. Det er også viktig å notere seg at avstemninger over «lovens overskrift og loven i sin helhet» er en formalitet, og skal ikke tas med i saken.
Den klart mest omfattende delen av saksredigeringen er å håndtere statsbudsjettsavstemninger. Delvis er dette fordi det er mange avstemninger i en prosess med mange ledd; og delvis er det fordi det ikke alltid er lett å fortolke tallene i budsjettet. Her vil det først gjøres rede for de ulike leddene i budsjettet og hvordan budsjettprosessen foregår, før det vil forklares hvor man kan finne informasjon om de ulike delene. Når Stortinget er kommet sammen i høstsesjonen, legger finansministeren fram regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Deretter behandler Stortinget budsjettforslaget fram mot desember. Stortingets behandling begynner med at finanskomiteen foreslår rammer for 21 ulike utgiftskategorier og 2 rammer for inntektskategorier. Stortinget fatter deretter vedtak om størrelsen på disse rammene og bestemmer det totale nivået for budsjettets utgifter og inntekter. Etter at utgifts- og inntektsrammene er fastlagt drøfter fagkomiteene hvordan den enkelte utgiftsramme skal fordeles på ulike budsjettkapitler og -poster. Forslagene fra fagkomiteene blir behandlet fortløpende i Stortinget gjennom voteringer i plenum helt til hele budsjettet er vedtatt i løpet av desember. Få uker etter dette, fra 1. januar, skal budsjettet gjennomføres slik Stortinget har vedtatt. Det gjøres endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer normalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og ved nysalderingen i desember i budsjettåret. Nasjonalbudsjett og revidert nasjonalbudsjett er stortingsmeldinger hvor det redegjøres for den økonomiske situasjonen i riket; de er dermed mer til informasjon enn faktiske stridsspørsmål som det stemmes over.
Under følger en skjematisk fremstilling av de ulike leddene i budsjettbehandlingen på Stortinget, og hvilke dokumenter man kan gå til for å finne informasjon om disse (i tillegg til selve avstemningen). Dokumentene i kursiv er knyttet til avstemninger vi bruker i saker. Alle dokumentene det refereres til ligger i Dropbox på: Analyse og metode > Sakssiden > Statsbudsjettet.
| Tidspunkt | Ledd | Dokumenter |
|---|---|---|
| Oktober | Finansministeren redegjør for Statsbudsjettet; rammeområdene vedtas i Finansinnstillingen | Gul bok, Skatter og avgifter, Nasjonalbudsjett |
| November/Desember | Statsbudsjettet fordeles på fagkomiteer på Stortinget. Det stemmes over hver fagkomités kapitler av statsbudsjettet over | Fagdepartementenes proposisjoner, Referater og komitéinnstillinger fra sakssidene til stortinget.no |
| Januar | Det samlede, vedtatte budsjettet publiseres | Vedtatt budsjett |
| Juni | Revidert nasjonalbudsjett vedtas. Her balanseres budsjettet ut fra endrede økonomiske forutsetninger, og Regjeringen kan ligge inn endringer | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer, Revidert nasjonalbudsett, Endringer i skatter og avgifter |
| Desember | Nysaldering av statsbudsjettet. Tekniske justeringer basert på endrede økonomiske forutsetninger | Ingen dokumenter |
Man må ta flere hensyn når man jobber med budsjettet. Hvis man finner en post som er relevant for saken man jobber med, må man sammenligne tilskuddene med tidligere års poster for å finne ut om det er en reell økning eller reduksjon. Tabeller over dette kan finnes i fagdepartementenes proposisjoner. Det er viktig å sammenligne med relevante dokumenter; tilleggsbevilgninger og omprioriteringer må dermed sammenlignes med det vedtatte budsjettet; det vedtatte budsjettet og gul bok må sammenlignes med fjorårets vedtatte budsjett. Av og til vil det være tilskudd som går over flere år, dette må også tas med i betraktningen. Når man jobber med dette er det viktig å skille mellom «tilskudd» og «tilsagn»; tilskudd er direkte tilførsel av penger, mens tilsagn er en åpnere formulering, hvor man først får penger hvis man gjennomfører det som det bes om.
Her følger en punktvis fremstilling av hvordan man går frem når man skal legge inn en sak på Holder de ords saksredigeringssider.
- Velg Ny Sak i Analyse-menyen.
- Skriv inn tittel på sak. Denne bør optimalt være på 3-5 ord, og formulere en påstand man kan stemme for eller mot. Tittelen bør være intuitivt forståelig og ha et tilgjengelig tilsnitt. Den må begynne med et verb i infinitiv. Eksempler er «tillate proffboksing i Norge» og «innføre forbud mot tigging».
- Fyll inn beskrivelse. Denne kan være på 3-10 setninger. Utformingen vil variere fra sak til sak; den bør imidlertid dekke en kort oppsummering av konfliktlinjen presentert i tittelen. Den tillater også utdyping av faktaopplysninger og annen relevant informasjon. En av setningen bør være av typen «Denne saken omhandler avstemninger for å …» så man får oppsummert hva slags type forslag saken omfatter.
- Velg tema, dvs. overordnet kategori som saken faller under. Det går an å velge flere tema hvis det skulle være nødvendig.
- Velg de kategoriene saken kan falle innenfor. Trykk neste.
- Finn avstemninger. Her er det flere muligheter. Man kan søke i nøkkelord fra forslagstekst og tittel. Man kan også velge å hente avstemninger fra valgte kategorier eller hente opp alle avstemninger fra databasen. Resultatene organiseres etter sakstype: alminneligsak, lovsak og budsjettsak.
- Når man har funnet en avstemning, må man gjøre noen valg. Først må man velge om en stemme for forslaget er en stemme for saken. Her er det viktig å lese forslagsteksten nøye, en stemme for et forslag som er for saken, men som er formulert som følger: «Fjerne formuesskatten – bifalles ikke» er faktisk en stemme mot forslaget.
- Deretter må man tillegge forslaget vekt. Se vektetabell i 1.4.
- Fyll inn i feltet tittel. Tittelen er en kort forklaring på hva det har blitt votert over. Denne erstatter avstemningstittelen fra Stortinget, som ofte er forvirrende og lite forklarende. Forslagsteksten kan hentes fra selve forslaget i en del avstemninger, for eksempel representantforslag, men for noen, for eksempel statsbudsjettforslag vil man måtte lete litt for å finne den riktige teksten. Denne bør også være så kort og konsis som mulig, slik at representantforslag hvor det står «Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om avvikling av formueskatten» bør være «Avvikling av formueskatten.» I de tilfellene hvor man stemmer over ”ikke vedtatt” eller «vedlegges protokollen» skal formen være «Ikke vedta avvikling av formuesskatten» og «Legge forslag om avvikling av formuesskatten ved protokollen».
- Fyll inn i feltet kommentar. Dette feltet benyttes for å forklare de valgene man har tatt, og for å utdype tittelen og forklare hva forslaget faktisk handler om. Eksempelvis vil avstemningen «Opprettholde bistandsnivå» ha kommentaren «I denne avstemningen besluttes det at det generelle nivået for internasjonal bistand opprettholdes på 1% av brutto nasjonalinntekt.» Denne bør ideelt sett være på omtrent 6-7 setninger. Trykk på neste.
- Velg forslagstype fra listen. For en oversikt over disse, se 1.2.
- Finn relevante løfter for saken. Det er viktig å huske at vi ikke må ta løfter som ikke har noe med den faktiske formuleringen av tittelen å gjøre – her er presisjon viktig. Løfter sortes etter parti.
- Trykk på Ferdig.