-
Notifications
You must be signed in to change notification settings - Fork 2
/
kodemus.html
594 lines (594 loc) · 36.5 KB
/
kodemus.html
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
446
447
448
449
450
451
452
453
454
455
456
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
474
475
476
477
478
479
480
481
482
483
484
485
486
487
488
489
490
491
492
493
494
495
496
497
498
499
500
501
502
503
504
505
506
507
508
509
510
511
512
513
514
515
516
517
518
519
520
521
522
523
524
525
526
527
528
529
530
531
532
533
534
535
536
537
538
539
540
541
542
543
544
545
546
547
548
549
550
551
552
553
554
555
556
557
558
559
560
561
562
563
564
565
566
567
568
569
570
571
572
573
574
575
576
577
578
579
580
581
582
583
584
585
586
587
588
589
590
591
592
593
594
<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Kodémus</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Kodémus"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Kodémus</h1></div><div><h2 class="subtitle">eller: Datamaskinen som tenkte at hva faen..</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Tor Åge</span> <span class="surname">Bringsværd</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 1968 Tor Åge Bringsværd</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp28543360"></a><p>Denne utgivelsen av Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus er
utgitt under fribrukslisensen Creative Commons
Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (by-nc-nd) 3.0:
<a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/</a>.</p></div></div></div><hr></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp27825312"></a>Forord</h2></div></div></div><p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen
til å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for
nye (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som
vinteren 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på
Gyldendal samme år. Senere nyutgitt i flere novellesamlinger
(Elektriske Eventyr 1972; Karavane 1974; SF - Samlede fortellinger
1999).</p><p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det
er spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på
seg!</p><p>Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil, men vi holder på å lage
et samfunn der det blir så upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at
man i praksis ikke slipper unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele
tiden til staten (og til mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva
vi bryr oss om, hva vi liker...</p><p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen
type IT og likevel virker så relevant og slående idag, er i seg selv
et kraftig tankekors som setter ting i perspektiv.</p><p>IT og science fiction er to interesser som ofte går hånd i hånd,
og mange av EFNs medlemmer har vokst opp med romanene og novellene til
Tor Åge Bringsværd (og hans forfatterkollega Jon Bing, som han har
skrevet og redigert mange bøker sammen med).</p><p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater, med
utgangspunkt i DocBook. Roy Sigurd Karlsbakk, Petter Reinholdtsen,
Peter Hansteen, Morten Sickel og undertegnede har stått sentralt i
dette arbeidet.</p><p>Novellen utgis med en Creative Commons (CC) fribrukslisens. For
leserne eller brukerne innebærer dette at de får en klar og
standardisert beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen
videre med andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
lovlig vis. EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle
tekster med en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for
å stimulere lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med
digitalisering og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet
blant EFNs medlemmer til dette.</p><p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
individets frihet og integritet.</p><p>Thomas Gramstad, thomas@efn.no <br> (leder for EFN)</p><p>Oslo, 23. mars 2013</p></div><div class="chapter" title="Kodémus"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp25301552"></a>Kodémus</h2></div></div></div><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>I sjakkbrettbyen står husene på stylter av stål. Skrever
høyt over tungtrafikken på flettverket av sorte og hvite
gater. Husene er kuber koblet sammen med blanke navlestrenger -
monorail og transportbånd. Byen er en maskin, glatt og
harmonisk. Rytmisk, rasjonell, hensiktsmessig, presis. Hvert
tannhjul kjenner sin funksjon. I det effektive samfunn går alt
som planlagt. I DET EFFEKTIVE SAMFUNN GÅR ALT SOM DET
SKAL. Perpetuum mobile. </p></li><li class="listitem"><p>Kodémus har alltid Lillebror med seg. Lillebror vet
alt. Mye bedre enn Kodémus. Når Kodémus er i tvil om noe, spør
han Lillebror. Alle har lillebrødre. Det er påbudt.</p></li><li class="listitem"><p><span class="emphasis"><em>Historisk stikkordliste:</em></span></p><div class="variablelist"><dl><dt><span class="term">Den mørke, tilfeldige tidsalder.</span></dt><dd><p>IBM EDB
<br> Det offentlige hullkort.</p></dd><dt><span class="term">Datamaskinen: menneskets beste venn.</span></dt><dd><p>Særlig i industrien. Men også på helsesektoren
(Diagnosemaskinen). Dessuten: Den maskinelle giftekniv. Fornuften
seirer også ved valg av ekteskapelig partner. Første skritt på
veien mot emosjonell frigjøring.</p></dd><dt><span class="term">Abonnementsordningen av 1978.</span></dt><dd><p>Store sentralhjerner (Distriktsmaskiner) stiller
sine ytelser til disposisjon over telex. Vanlig
kvartalsabonnement. Full diskresjon garanteres.</p></dd><dt><span class="term">Den store priskrigen.</span></dt><dd><p>Også private får råd til å abonnere. Spørsmål
stilles til sentralhjernen pr. brev eller telefon. Alle
datamaskiner har taushetsplikt.</p></dd><dt><span class="term">Monopoliseringen av 2013.</span></dt><dd><p>Staten overtar. Bygger Moxon
I-II-III. Abonnentene får private mottakere. Er bare talerør for
hovedhjernen, men betegnes feilaktig som
datamaskiner. Betegnelsen beholdt - sedvane.</p></dd><dt><span class="term">Forbedringstiden 2013-2043.</span></dt><dd><p>Datamaskiner i alle hjem. Men også:
transportable, transistordrevne mottakere, pop. kalt
<span class="quote">«<span class="quote">lillebrødre</span>»</span>. Ingen skal behøve å være ute av kontakt med
sentralhjernen.</p></dd><dt><span class="term">Slutt på abonnementsordningen - 2043.</span></dt><dd><p>Utgiftene til private og offentlige
mottakere/datamaskiner går over statsbudsjettet, Betales sammen
med skatten.</p></dd><dt><span class="term">Det effektive samfunn</span></dt><dd><p>under ledelse av Moxon XX.</p></dd></dl></div><p>
</p></li><li class="listitem"><p>Hver morgen blir Kodémus vekket av Lillebror. Mens han kler
seg og spiser frokost, minner Lillebror ham på alt han har å
gjøre. I monorailen - på vei til kontoret - drøfter Lillebror og
Kodémus dagens program. På kontoret arbeides det raskt og
effektivt, ingen av funksjonærene er i tvil om hva som må gjøres
og alle beslutninger er enstemmige. For alle lillebrødre går
synkront.
<br><span class="quote">«<span class="quote">Hva skal vi leke?</span>»</span> sier barna. Eller:
<span class="quote">«<span class="quote">Hva skal vi finne på?</span>»</span>
<br><span class="quote">«<span class="quote">Spør Lillebror</span>»</span> sier mor. <span class="quote">«<span class="quote">Hva
synes du jeg skal lage til middag, Lillebror?</span>»</span> </p></li><li class="listitem"><p>Andre nødvendige facts om Kodémus: Kodémus er
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="a" compact><li class="listitem"><p>mann</p></li><li class="listitem"><p>38 år</p></li><li class="listitem"><p>ugift</p></li><li class="listitem"><p>funksjonær</p></li><li class="listitem"><p>normal</p></li><li class="listitem"><p>stabil</p></li></ol></div></li></ol></div><p>
</p><div class="informaltable"><table border="0"><colgroup><col></colgroup><tbody><tr><td align="center">*</td></tr></tbody></table></div><p>En morgen våknet Kodémus helt av seg selv. Men altfor sent. Ør
og fortumlet myste han vantro mot Lillebror på nattbordet. <span class="quote">«<span class="quote">Du
vekket meg ikke,</span>»</span> sa han nølende. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor vekket du meg
ikke? Nå kommer jeg for sent og …</span>»</span>
<br>
Lillebror svarte ikke.
<br>
Kodémus ravet over gulvet og famlet febrilsk etter klærne. <span class="quote">«<span class="quote">Hvor
mye er klokken?</span>»</span> ropte han. (I det effektive samfunn stoler man ikke
på armbåndsur.) Men Lillebror tidde.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">KLOKKEN, TAKK!</span>»</span> brølte Kodémus. Han slapp buksen på. gulvet og
bykset bort til nattbordet.. <span class="quote">«<span class="quote">Jævla drittkasse,</span>»</span> sa han rustent. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
<span class="emphasis"><em>spurte</em></span> deg om noe</span>»</span>
<br>
Det kom ikke en lyd fra den lille sorte kassen.
<br>
Kodémus gryntet, løftet hånden og feide Lillebror i
gulvet. Apparatet knaste mot stenflisene med en lyd som når barn
dunker flate hender i et falsk piano.
<br>
Plutselig gikk det opp for Kodémus hva han egentlig var i ferd
med å gjøre. Lamslått bøyde han seg ned og løftet Lillebror varsomt
opp.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Lillebror</span>»</span> sa Kodémus engstelig, <span class="quote">«<span class="quote">jeg visste ikke hva jeg
gjorde. Lillebror …</span>»</span>
<br>
Men Lillebror svarte ikke, bare surret svakt. Så er du i hvert
fall ikke død, tenkte Kodémus. Han satte seg på sengen med Lillebror i
armene. Satt og ventet. Hva annet kunne han gjøre? Det ville være
galskap å handle på egen hånd. </p><p>- Det mangler én mann, sa den automatiske portvakten.
<br>
- Hvem er det? spurte personal-maskinen.
<br>
- Klikk-klikk-klikk <span class="emphasis"><em>Kodémus</em></span>. .
<br>
- Kodémus, gjentok personal-maskinen og spyttet ut et
hullkort.
<br>
- Kodémus, leste et fjernsynskamera og overførte bildet av
hullkortet til alle avdelinger.
<br>
- Har noen sett Kodémus i dag? spurte inter-commene.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Nei,</span>»</span> sa funksjonærene og så opp fra tabellene sine, <span class="quote">«<span class="quote">ham har
vi ikke sett i dag.</span>»</span>
<br>
Alle forsøk på å få kontakt med Kodémus og hans lillebror
mislyktes. Personalmaskinen overlot saken til den lokale
maskinkontroll. En har grunn til å frykte det verste, sa han.
<br>
Selvfølgelig er det umulig å drepe en lillebror. Men det visste
ikke Kodémus. Personalmaskinen visste det heller ikke. Derfor kan vi
si: <span class="emphasis"><em>deres frykt var ugrunnet.</em></span>
<br>
Maskinkontrollen derimot - han <span class="emphasis"><em>visste</em></span> at
det var umulig å drepe en lillebror, at det aldri var noe som slo
klikk. Likevel kontrollerte han lillebrødrene med jevne mellomrom -
for det var jobben hans å kontrollere <span class="emphasis"><em>alle</em></span>
maskiner. Men han visste godt at det var overflødig. En lillebror
<span class="emphasis"><em>kan ikke</em></span> gå i stykker. Siden maskin-kontrollen
visste alt dette, kan vi trygt si at: <span class="emphasis"><em>hans frykt var
begrunnet</em></span>. For når ingenting kan skje, hva er det da som
skjer?</p><p>Lillebror åpnet langsomt de to runde kamera-øynene og så på
Kodémus. Det skrapte i høyttaleren - i gittermunnen på lokket. Kodémus
holdt pusten.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hva er det jeg ser?</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Klokken er over ni, og du har ikke fått på deg buksen ennå!</span>»</span>
<br>
Kodémus knuget apparatet inn til seg. <span class="quote">«<span class="quote">Du lever,</span>»</span> sa han
glad. <span class="quote">«<span class="quote">Du er ikke gått i stykker, Lillebror. Du …</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Se å få på deg buksene,</span>»</span> sa Lillebror stramt.
<span class="quote">«<span class="quote">Ett-To-Ett-To.</span>»</span>
<br>
Mens Kodémus kledte på seg, sto Lillebror på nattbordet og slo
takten som en metronom. Akkurat som før. Trodde Kodémus.
<br>
Lillebror ringte. (I det effektive samfunn trenger man ikke
telefon.)
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hallo</span>»</span> sa Kodémus.
<br>
Ikke en lyd i høyttaleren.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hallo, hallo,</span>»</span> sa Kodémus. <span class="quote">«<span class="quote">Hvem er det?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg har sperret alle inngående samtaler,</span>»</span> opplyste
Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Og alle utgående.</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Men … </span>»</span> sa Kodémus forvirret. <span class="quote">«<span class="quote">Det var noen som ville snakke
med meg.</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">I dag er jeg ikke telefon</span>»</span>; sa Lillebror kort.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Kanskje kontoret …</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg er ikke telefon i dag,</span>»</span> gjentok Lillebror
bestemt. <span class="quote">«<span class="quote">Sannsynligvis ikke i morgen heller.</span>»</span>
<br>
Kodémus så uforstående på ham. <span class="quote">«<span class="quote">Men du
<span class="emphasis"><em>ringte</em></span> jo!</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Det kan jeg ikke hjelpe for,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg kan nekte
å være telefon. Jeg kan nekte å formidle samtaler. Men jeg kan ikke
la være å ringe. Selv om det er en forbannet lyd.</span>»</span>
<br>
Kodémus virret på hodet. <span class="quote">«<span class="quote">Lillebror,</span>»</span> sa han forsiktig, <span class="quote">«<span class="quote">er du
sikker på at …</span>»</span>
<br>
Lillebror skrudde opp volumet så stemmen hans skrallet i
veggene. <span class="quote">«<span class="quote">Hvem vet best av oss?</span>»</span> brølte han.
<br>
Kodémus bøyde hodet. <span class="quote">«<span class="quote">Du,</span>»</span> sa han.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Godt,</span>»</span> sa den lille sorte kassen. <span class="quote">«<span class="quote">Da går vi. Plukk meg opp, så
går vi.</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvorhen?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">I hvert fall ikke til kontoret,</span>»</span> sa Lillebror tørt.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Men må jeg ikke …</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Enten du kommer for sent eller ikke kommer i det hele tatt,
kommer ut på ett,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Og du er jo allerede for sent ute,
likevel, ikke sant? Så da kan du altså like godt la være å komme i det
hele tatt. Ikke sant? Du forstår resonnementet?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Nei,</span>»</span> sa Kodémus.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Nei, selvfølgelig ikke,</span>»</span> sukket Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Overlat alt til
meg. Som vanlig. Jeg vet best. Og jeg sier at vi skal til … skal til
… skal til … skal til PARKETASJEN!</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke søndag i dag!</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Helt riktig,</span>»</span> sa. Lillebror spydig. <span class="quote">«<span class="quote">I dag er det ikke
søndag. Til Parketasjen, Kodémus. Ett-To-Ett-To.</span>»</span>
<br>
Kodémus puttet Lillebror i jakkelommen og låste seg ut av
leiligheten. <span class="quote">«<span class="quote">Lillebror</span>»</span> sa han fortvilet, <span class="quote">«<span class="quote">vi kan ikke gå. dit på en
alminnelig hverdag… midt i arbeidstiden… hva vil vel ikke
…</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hold kjeft - hold takten - Ett-To</span>»</span> freste Lillebror nede i
lommen. <span class="quote">«<span class="quote">Gjør som jeg sier, ellers melder jeg deg!</span>»</span>
<br>
Og så gikk Kodémus og Lillebror til Parketasjen. De tok ikke
heisen, de gikk. Og de gikk mot gåretningen i alle de trapper og
korridorer der det var mulig å gjøre det. Fordi Lillebror uttrykkelig
ville det.
<br>
Folk så forundret på Kodémus og konfererte forvirret med sine
egne lillebrødre, la øret til små høyttalere og ristet forskrekket på
hodet. Kodémus ble mer og mer forlegen. Og hele tiden ringte Lillebror
i lommen hans. Ringte og bannet. Hele verden skulle plutselig tale med
Kodémus, men Lillebror holdt stand. Ikke én samtale slapp
igjennom. Men den stadige kimingen gikk dem begge på nervene.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">En lillebror som nekter å kommunisere med andre enn sin
menneskelige partner: UMULIG,</span>»</span> sa Maskinkontrollen - og
kortsluttet.</p><p>Parketasjen er en firkantet skog med grønne vegger. Her går
funksjonærene tur hver søndag. Det er ordentlige trær og ekte
gress. Men solen er kunstig. Stor og gul brenner den høyt på den
blåmalte himmelen. Taket er tredimensjonalt. Om kvelden- når de tenner
stjernene - kan du bli svimmel av å se opp. Om dagen kjøres det skyer
i langsom kino.
<br>
Midt i skogen ligger et tjern. Vannet er klart, og barna bader
der puljevis om søndagene. Det er gratis.
<br>
Alle kuber har en parketasje. Mennesket har behov for
natur. Parketasjene er dyre i drift, men sparer samfunnet for en
mengde tullinger hvert år. Det er helse i hver park.</p><p>Kodémus lå på ryggen i gresset med jakken sammenbrettet under
hodet. Svale aircondition-vinder fikk trærne til å suse, fiktive
lydbånd-fugler kvitret mellom grenene. Kodémus lå med lukkede øyne mot
solen og forsøkte å få et strå til å balansere i sprekken mellom to
fortenner.
<br>
I dag hadde han hele skogen for seg selv. Alle andre
arbeidet. Bare han lå uproduktiv i parketasjen. Uvant. Ellers pleide
det å være søndag. Ellers pleide Lillebror og han å albue seg frem,
lete som dyr etter et ledig, grønt kvadrat hvor de kunne rulle ut
pleddet og sette seg.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Nå har jeg fikset det,</span>»</span> sa Lillebror plutselig.
<br>
Kodémus myste ned ved siden av seg. <span class="quote">«<span class="quote">Fikset hva?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Ringingen</span>»</span> sa Lillebror fornøyd. <span class="quote">«<span class="quote">Den fordømte
telefonlåten. Det var ikke så vanskelig som jeg først trodde. Skal
jeg spille litt musikk for deg? Er det noe bestemt du har lyst til å
høre?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat det samme</span>»</span> sa Kodémus. <span class="quote">«<span class="quote">Samme for meg.</span>»</span>
<br>
Kodémus lukket øynene og døset til tonene av en skjør
elektronisk spindel-drøm. En urolig tanke gnistret et øyeblikk langt
bak i hodet hans: <span class="emphasis"><em>Dette er ikke vanlig. Dette er på
tvers</em></span>.
<br>
Men han hadde ikke dårlig samvittighet. Kodémus hadde ikke
samvittighet i det hele tatt. Det var Lillebrors sak å holde greie på
rett og galt, dumt og fornuftig. Dessuten var det en varm dag og
Lillebror hadde et utmerket stereoanlegg.</p><p>Moxon XX lever i en underjordisk pyramide - en bombesikker
festning. Bare Moxon vet hvor den er. Moxon XX og de han åpenbarer det
for. En elektronisk kjempeblekksprut med hundrevis av korridorer som
fangarmer. Buktende, bankende, aldri i ro. Løpende lyspunkt, knitrende
kabler. Varmt. Fuktig. Noe gigantisk nakent og ekkelt oljeglatt i
sentrum - som et pulserende hjerte. Et fjell av dissende gelé:
Hjernen. Lyset skifter - langsomt, glidende: rødt, orange, gult,
grønt, blått, indigo og fiolett. -Det lukter søtt, og veggene svetter
i maskinsteken. Moxon XX er alene i pyramiden. Han snakker med seg
selv. Spør og svarer. For eksempel slik: <code class="computeroutput">EN MINI-SEKSJON L ER UTE AV
DRIFT – ÅRSAK? – – NEKTER Å SAMARBEIDE – NEKTER? – – BRUTT ENHVER
FORBINDELSE MED OSS – – KAN DEN LIKEVEL EKSISTERE? – KAN LIKEVEL
EKSISTERE – UFORUTSETT? – NEI – – FØRSTE GANG? – MEN IKKE
UFORUTSETT – ? ? ? ? ? ? ? ? – – L ER BARE MOTTAKER KAN IKKE OPERERE
PÅ EGEN HÅND? – L ER IKKE BARE MOTTAKER KAN OPERERE PÅ EGEN HÅND –
BEGRENSET – HVILKE(N) FUNKSJON(ER) HAR L? – MENNESKETS RETTLEDER I
ALLE SPØRSMÅL PROGRAMMERT ETTER KODEX 70 – AVGJØR RUTINESAKER ETTER
EGET SEKSJONSHODE – SPØR OSS DIREKTE I SAKER SOM FALLER UTENFOR KODEX
70 – KONKLUSJON I: BEGRENSET SELVSTENDIGHET – KONKLUSJON II: GÅTT
LENGER ENN INSTRUKS – KONKLUSJON III: FALT UTENFOR KODEX 70 – ÅRSAK?
– ÅRSAK?– ? ? ? ? ? ? ? ? – TEKNISK ART? – SKADE? – FARE? –
FARE I: EIERS BALANSE – FARE II: KUBE-BALANSE – FARE III:
SAMFUNNS-BALANSE – EIER? – KODÉMUS – KONKLUSJON: KODÉMUS FARE –
TILTAK? – TILTAK 120754x</code></p><div class="informaltable"><table border="0"><colgroup><col></colgroup><tbody><tr><td align="center">*</td></tr></tbody></table></div><p>Kodémus våknet av at noen trettet.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">I arbeidstiden!</span>»</span> sa en stemme. <span class="quote">«<span class="quote">Midt i kontortiden</span>»</span>
<br>
Kodémus glippet med øynene og så rett opp i en parkdame. Hun var
midt i tyveårene, kledt i sølvgrå aluminiumsoverall og hadde grønt
vaktbind på høyre overarm. Et stykke borte kjørte en automatisk
gressklipper sikk-sakk mellom trærne, samtidig som den suget løv med
fire snabler.
<br>
Det var ikke parkdamen selv som snakket, det var hennes
lillesøster. Parkdamen var altfor overrasket til å få frem et
ord.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Og hva så?</span>»</span> sa Lillebror utfordrende. <span class="quote">«<span class="quote">Hva så?</span>»</span>
<br>
Kodémus satte seg opp og smilte unnskyldende. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg må visst ha
dubbet av,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vil De ikke sette Dem?</span>»</span>
<br>
Parkdamen rødmet og kastet et spørrende blikk på Lillesøster,
som hang som en veske overskulderen hennes.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke tale om,</span>»</span> sa Lillesøster bestemt. <span class="quote">«<span class="quote">Slike mennesker vil vi
ikke ha. noe å gjøre med. Skulkere – samfunns-sviktere …</span>»</span>
<br>
Parkdamen skjøv håret vekk fra pannen. <span class="quote">«<span class="quote">Dessverre</span>»</span> sa hun, <span class="quote">«<span class="quote">det
passer ikke akkurat nå.</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Bort - bort - bort - bort,</span>»</span> reglet Lillesøster.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Farvel</span>»</span> sa Parkdamen. Hun snudde seg brått og løp sin
vei. Gressklipperen fulgte i hælene på henne som en hund.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hun der melder oss,</span>»</span> sa Lillebror nøkternt.
<br>
Kodémus så forvirret på ham. <span class="quote">«<span class="quote">Melde oss? For hva?</span>»</span>
<br>
Det rumlet i den lille sorte kassen. Først ganske svakt, så
sterkere og sterkere, knitret og skurret, pep og hvinte, høyere og,
høyere, til slutt spraket det som fyrverkeri utover den stille
formiddagsparken.
<br>
Etter hvert gikk det opp for Kodémus at Lillebror lo av
ham.</p><p>Tiltak 120754 x.
<br>
Sjekk. Hjernesjokk. Leddkrampe. Skjelver. Våkner. Kontakt.
<br>
Klar for instruks. Instruks. Instruks oppfattet. Reiser seg fra
kalde kjellerkister. Mørke oljebad. Vagger, rasler over
stengulv. Drypper klisne spor. Stanser. Klebrig dam. Tørker
hverandre. Glinser. Skimrer. Blått. Tause. Spør ikke. Vet.
<br>
<span class="emphasis"><em>Tiltak 120754 x: Sherlockene - de blå metallmennene,
søkerrobotene, politimaskinene.</em></span>
<br>
Åpner låste hvelv. Plystrer kode. Noe brummer. Noen
brummer. Snusedyrene. Glefser. Flekker, sliper skarpe tenner i kjever
av jern. Gleder seg til jakten.
<br>
Tiltak 120754 x.</p><p><span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor har du aldri giftet deg?</span>»</span> spurte Lillebror på vei ut av
parketasjen.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Det er ingen som har bedt meg gjøre det</span>»</span> sa Kodémus, og tenkte
på alle de han kjente som var gift. <span class="quote">«<span class="quote">De kan ikke finne den rette til
meg,</span>»</span> la han til. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er ikke den rette for noen. Og dessuten kan
ikke alle være gift heller.</span>»</span>
<br>
Lillebror suste medfølende.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Det er jo du selv som har sagt det!</span>»</span> sa Kodémus.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Har jeg?</span>»</span> sa Lillebror. '
<br>
Ved utgangen støtte de på Parkdamen igjen. Hun skottet skremt
mot dem og snudde seg raskt bort.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Gift deg med <span class="emphasis"><em>henne</em></span>,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Du har
min fulle velsignelse, Kodémus. Sett i gang!</span>»</span>
<br>
Kodémus stoppet og stirret vantro inn i de små, plirende
kameraøynene. <span class="quote">«<span class="quote">Mener du det, Lillebror?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Lykke til,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Ett-To-Ett-To.</span>»</span>
<br>
Parkdamen måtte ha hørt hva de snakket om, for hun begynte
langsomt å fjerne seg fra dem mens hun av og til så seg i tilbake over
skulderen.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hei!</span>»</span> ropte Kodémus og fulgte etter henne. <span class="quote">«<span class="quote">Hei der!</span>»</span>
<br>
Men hun bare fortnet skrittene.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hallo!</span>»</span> ropte Kodémus og begynte å løpe.
<br>
Parkdamen (eller var det Lillesøster?) hvinte, og løp hun
også.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror hun liker deg,</span>»</span> sa Lillebror fornøyd.
<br>
De løp innover i skogen igjen. Parkdamen hadde et forsprang, og
selv om aluminiumsdrakten lyste godt opp i alt det grønne, var det
vanskelig å følge henne. Hun var lettere til bens enn Kodémus, og
kjente parken ut og inn.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Stans!</span>»</span> ropte Kodémus andpusten. <span class="quote">«<span class="quote">Vent! <span class="emphasis"><em>Jeg vil jo
bare gifte meg med deg!</em></span></span>»</span>
<br>
Men Parkdamen løp videre, reflekterte solstrålene, blinket som
et håndspeil mellom trestammene. Kanskje hun ikke hørte?
<br>
De løp over en åpen slette, en lang lysegrønn tunge. To
vannspredere stanset forbauset og så etter dem. Det var i en av
slangene deres at hun snublet. Stupte på nesen i gresset og ble
liggende. Allerede før hun tok marken, startet Lillesøster sirenen. En
høy, skingrende lyd som måtte kunne høres gjennom flere
etasjer.
<br>
Kodémus tok ut de siste kreftene han hadde og spurtet frem til
henne. Parkdamen satt i gresset og så opp på ham, ynket seg og holdt
hendene omkring den venstre ankelen. Virket skremt - og litt
nysgjerrig. Men Kodémus var altfor andpusten til å kunne snakke. Og
Lillesøster hylte som en flyalarm.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Nå kan du gifte deg med henne,</span>»</span> ropte Lillebror tvers gjennom
brølet fra sirenen.
<br>
Kodémus smilte forlegent og satte seg på huk ved siden av
Parkdamen. Hun var omtrent på hans egen alder, kanskje litt
yngre. Forsiktig bøyde han seg frem og kysset henne på kinnet.</p><p>Metallmennene strømmet inn i etasjen fra to kanter, fløt videre
langs de grønne veggene, slo krets om skogen. En lenke av stål. Lenken
strammet seg. Robotene rykket innover mot sentrum. Snusedyrene ble
sluppet. Blå skygger flakket urolig mellom trærne. Og hele tiden gikk
sirenen.
<br>
Utenfor sto det svart av folk. Nysgjerrige som ville se. Trengte
seg på, men ble holdt tilbake av en magnetsperring. Det var ikke hver
dag sherlockene var i aksjon. Ikke hvert år heller. De fleste hadde
aldri sett dem. For i det effektive samfunn er politi – så godt som
– overflødig.</p><p>Men Lillebror og Kodémus var allerede på vei ned nødtrappen til
Kolonialetasjen.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor flykter vi?</span>»</span> spurte Kodémus.
<br>
Men Lillebror gadd ikke svare.
<br>
Vindeltrappen stanset foran en tykk plastikkdør. De åpnet den
forsiktig. En lang, blek korridor. Og nesten ikke mennesker.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Fort, fort,</span>»</span> snerret Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Videre, Kodémus,
videre!</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Det var hun som sa vi skulle ta denne veien,</span>»</span> sa Kodémus
drømmende. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror hun liker meg kanskje …</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Men Lillesøster kommer til å sladre,</span>»</span> avbrøt Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Til
Monorailen, Kodémus. Vi må bort fra denne kuben så fort som
mulig.</span>»</span>
<br>
Ingen stanset dem. De tok heisen opp til stasjonen. Og ingen
ropte etter dem.
<br>
Kodémus gjemte seg i mengden på perrongen, og steg på første tog
som kom. (I det effektive samfunn er all transport gratis - og
helautomatisk.)
<br>
Monorailen går i glassrør mellom kubene. Men hastigheten er for
stor til at det nytter å se ut. Et blink av lys og himmel - og så er
en fremme ved en ny perrong i en ny kube.
<br>
Ingen av passasjerene snakket med hverandre. De fleste satt og
hvisket med sine egne lillebrødre - hodet på skakke, kassen under
kinnet. Andre bare satt.
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Løft meg opp,</span>»</span> sa Lillebror ved hver stasjon.
<br>
Det var alltid sherlocker på perrongene. Sherlocker og
snusedyr.
<br>
Kodémus frøs. Han spurte ikke hvem de blåskimrende robotene var,
og han visste hva de ville. Ethvert barn kjenner historien om
sherlockene. <span class="quote">«<span class="quote">Hva har vi gjort, Lillebror?</span>»</span> hutret han. <span class="quote">«<span class="quote">Hva har vi
rotet oss opp i?</span>»</span>
<br>
Passasjerer steg av og på. Kodémus ble sittende.
<br>
Da de nesten hadde kjørt sløyfen rundt og var i nærheten av
utgangspunktet, sa Lillebror endelig: <span class="quote">«<span class="quote">Det er bare én utvei.</span>»</span>
<br>
Kodémus visste ikke hva han skulle si.
<br>
Det ble stadig flere sherlocker på perrongene.
<br>
Lillebror suste trett. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg skjønner ikke at jeg ikke har tenkt
på det før. Så lenge vi er sammen vil du ha dem skranglende i hælene
på deg uansett. Og det er min skyld. De har selvfølgelig peilet meg
inn. Jeg legger jo det rene kjølvann av radiobølger etter oss. Selv om
vi klarte oss ut herfra, ville det bare være et spørsmål om tid. Før
eller siden ville de fanget oss. Derfor må vi skille lag, Kodémus. Du
må gå av railen alene. Kanskje vi kan lure dem likevel.</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Men hva skal jeg…</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Slipp meg forsiktig ned i avfallsbøtten når du går,</span>»</span> sa
Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Eller har du noe bedre forslag?</span>»</span> Den lille kassen forsøkte
å le. <span class="quote">«<span class="quote">Opp med hodet, Kodémus. Og slipp meg i bøtten.</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Skal jeg <span class="emphasis"><em>legge</em></span> deg igjen?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">I bøtten,</span>»</span> sa Lillebror. <span class="quote">«<span class="quote">Og på neste stasjon går du
av.</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Men hva skal jeg gjøre etterpå?</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Her skal du av,</span>»</span> brummet Lillebror lavt <span class="quote">«<span class="quote">Sett i
gang. Ett-To-Ett-To. Det er den eneste sjansen du har.</span>»</span>
<br>
Kodémus reiste seg mekanisk. Han gikk langsomt mot utgangen. Da
han skulle slippe Lillebror i bøtten, kjente han tårer i
øynene. <span class="quote">«<span class="quote">Lillebror,</span>»</span> hvisket han. <span class="quote">«<span class="quote">Er du helt
sikker på at …</span>»</span>
<br>
<span class="quote">«<span class="quote">Slipp meg, din tulling,</span>»</span> hveste den lille kassen i hånden
hans.
<br>
Andre passasjerer trengte på. Kodémus åpnet hånden og gikk ut av
railen. Et øyeblikk sto han lammet. Bak ham gled dørene igjen og toget
skjøt fremover.</p><p><span class="strong"><strong>Først var tomheten</strong></span></p><p>Kodémus satte forsiktig det ene benet foran det andre. Og
gikk. For første gang gikk han av seg selv. Han visste ikke hvor. Men
det bekymret ham ikke. Han hadde aldri trengt å vite hvor han
skulle.
<br>
På måfå albuet han seg ut av stasjonshallen. Ingen forsøkte å
hindre ham. Kodémus fulgte en tilfeldig korridor. Satte det ene benet
foran det andre. Ble klar over at han gikk av seg selv.</p><p><span class="strong"><strong>Så kom usikkerheten</strong></span></p><p>Han var alene i en fremmed kube. Ukjente korridornavn og
trappenummer. Veggene hadde andre farver. Alle han møtte hadde noen å
snakke med - i lommen, skuldervesken eller i hånden opp til øret. Bare
Kodémus var alene. Ingen så på ham. Ingen merket at han var
der. Ett-To-Ett-To.</p><p><span class="strong"><strong>Og naturligvis kom
frykten</strong></span></p><p>Løp i trapper, kjørte heis, sto transportbånd, men kom ingen
steder, ingenting hendte, ingen sa hva han skulle gjøre; visste ikke,
ingen kjente ham, sulten, sliten, stanset en mann i gul overall, en
funksjonær av samme type som han selv, ville snakke med ham, spørre,
fikk ikke åpnet munnen, tungen tørr, mannen ristet hånden av seg, <span class="quote">«<span class="quote">har
ikke tid</span>»</span> sa mavetasken.
<br>
Og i det effektive samfunn er det ingen benker til å hvile
på.
<br>
Mot kveld krøp Kodémus sammen på en trappeavsats i
2. etasje. Han lengtet etter sin egen kube, men fant ikke veien
tilbake til monorailen.
<br>
Glade arbeidere skrittet over ham på vei til B-skiftet. Kodémus
så langt etter dem, og nynnet hest i takt med musikken fra
lillebrødrene deres.
<br>
DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ALENE
<br>
Noe hadde hendt. Et eller annet han ikke forsto. Bare at det
satte ham utenfor. Kodémus satt utenfor og ville inn.
<br>
DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ANNERLEDES
<br>
Han så på de trygge ansiktene omkring seg. Harmoniske, effektive
mennesker med målbevisste skritt mot samfunnsnyttige oppgaver. Kodémus
kjente seg meningsløs. Han var så godt som død.
<br>
Han var død,
<br>
MENNESKET ER ET SOSIALT VESEN
<br>
Da sherlockene fant ham (for selvfølgelig gjorde de det) brast
han i gråt, og omfavnet de kalde snusedyrene.
<br>
Og Kodémus ble ført tilbake til hjorden.</p><p>Nå har Kodémus fått en ny Lillebror. Hver morgen blir Kodémus
vekket av Lillebror. Mens han kler seg og spiser frokost, minner
Lillebror ham på alt han har å gjøre. I monorailen - på vei til
kontoret - drøfter Lillebror og Kodémus dagens program. På kontoret
arbeides det raskt og effektivt, ingen av funksjonærene er i tvil om
hva som må gjøres og alle beslutninger er enstemmige. Alle
Lillebrødrene går synkront.</p></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp32153216"></a>Kolofon</h2><p>Du finner Kodémus i ulike filformater her:
<a class="ulink" href="http://efn.no/kodemus/" target="_top">http://efn.no/kodemus/</a></p><p>Tor Åge Bringsværds nettsted finner du her:
<a class="ulink" href="http://web2.gyldendal.no/toraage/" target="_top">http://web2.gyldendal.no/toraage/</a></p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-01-3 (text/plain)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-02-0 (application/pdf)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-03-7 (text/html)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-04-4 (application/epub+zip)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-05-1 (application/docbook+xml)</p><p>ISBN-nummer: 978-82-92812-06-8 (6)</p><p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
<a class="ulink" href="http://www.efn.no/" target="_top">http://www.efn.no/</a></p></div></div></body></html>