Minstekravet for å få kjørt koden er:
For utviklingsverktøy som f.eks. formattering av kode trenger man i tillegg:
For å kjøre alle simulasjonene, kjør:
make sim
Man kan også kjøre simulasjonene individuelt. Disse kan sjekkes ut i Makefilen.
Simulasjonen for elementvis multiplikasjon kan du kjøre med:
make sim_elementwise_multiplication
Denne kjøres sekvensielt. For parallell kjøring, bruk:
make sim_parallel_elementwise_multiplication_dynamic
Den sekvensielle algoritmen/modulen ganger sammen to vektorer med samme dimensjon. I simulasjonen er dette 2 vektorer med 8 elementer hver:
Den parallelle algoritmen/modulen kan gange N-dimensjonelle matriser sammen, hvor N er et naturlig tall. I eksempelet vårt er begge 2D-matriser.
Ettersom en matrise bare er en samling av vektorer, er elementvis muliplikasjon av matriser det samme som å parvis gange vektorer i matrisene sammen.
Dermed kan vi instansiere N kopier av den sekvensielle modulen som kjører i parallell. Hver av dem sørger for å multiplisere et par med vektorer.
Den parallelle kjøringen sørger for at kjøretiden er uavhengig av N.
Simulasjonen for prikkprodukt kan du kjøre med:
make sim_dot_product
Denne modulen gjør det samme som elementvis multiplikasjon, bortsett fra at den også summerer elementene i produktetmatrisen. Resultatet er en sum og ikke en matrise. Summeringen skjer sekvensielt.
Simulasjonen for flyttallsmultiplikasjon kan du kjøre med:
make sim_float
Denne kjører alle regnestykkene for flere typer flyttall (8, 16 og 32 bit) og brukes i de to modulene. Poenget med denne simulasjone er å demonstrere at vi har fått til å gange med flyttall, noe som kan implementeres i modulene over.
Flyttall representeres i bits ved hjelp av IEEE 754-standarden. Denne standarden definerer hvordan vi representerer flyttall både i enkel- og dobbeltpresisjon. Flyttall er delt opp i tre hovedkomponenter: tegnbit, eksponent og mantisse. Strukturen til en float32 består av totalt 32 bits, hvor: 1 bit er reservert til tegnbiten. Denne bestemmer om tallet er positivt eller negativt; 0 for positivt og 1 for negativt.
8 bits brukes til eksponenten, som representerer størrelsesorden til tallet. Eksponenten er lagret med en bias på 127, som vi må trekke fra for å få den reelle eksponenten.
De siste 23 bitsa er for mantissen. Dette representerer den signifikante delen av tallet, og vi antar at det er en implisitt ledende 1 foran disse 23 bitsa for normaliserte tall.
