Oppgaver

Spørsmål du kan bruke Lavinia til å finne svar på

Utjevningsmandater

1. Reduser antall utjevningsmandater fra 19 til f.eks. 10 eller 5. Hvilke partier vil tape mest på en slik endring? Hvilke konsekvenser vil en slik endring få for forholdet mellom partienes andel av stemmene og deres andel av stortingsrepresentantene?

2. Endre antall utjevningsmandater fra 19 til 25. Hvilke partier får da tildelt utjevningsmandater? Vil en slik tildeling bedre den matematiske rettferdigheten (dvs. forholdet mellom partienes andel av stemmene og deres andel av mandatene)?

3. Hva er poenget med utjevningsmandater? Hvilke hensyn skal en slik ordning ivareta?

4. Hvilke andre ordninger kunne vi innført i den norske valgordningen - i stedet for utjevningsmandater - for å oppnå samme grad av proporsjonalitet ("matematisk rettferdighet")

Sperregrensen for utjevningsmandater

Sperregrensen på 4,0 prosent gjelder bare utjevningsmandatene. Det er en vanlig misforståelse av et parti ikke kan få noen mandater hvis det har mindre enn 4 prosents oppslutning. Men et parti kan vinne fylkesmandater selv om partiet ikke fikk 4 prosent av stemmene i hele landet. Ved Stortingsvalget i 2017 fikk både partiet Rødt og Miljøpartiet De Grønne ett distriktsmandat hver uten å komme over sperregrensen.

1. Hvor mange mandater ville Rødt og MDG fått ved stortingsvalget i 2017 hvis sperregrensen hadde vært 3 prosent i stedet for 4 prosent?

2. Hva skjer hvis du øker sperregrensen til 5 eller 6 prosent?

3. Hvilke partier tjener og taper på å heve sperregrensen? Hva kan begrunnelsen være for å heve eller senke denne sperregrensen?

Hvorfor er beregningsmetoden (valgformelen) så viktig?

Det har vært forskjellige metoder i bruk for å beregne mandatfordelingen. Ett av de viktigste prinsipper gjelder divisjonen av stemmetallene. Vanligvis bruker man enten tallrekken 1, 2, 3, 4, 5 osv. (d'Hondts metode), eller oddetallsrekken 1, 3, 5, 7, 9 osv. (ren Sainte Laguës metode). Et hvilket som helst stortingsvalg kan brukes som utgangspunkt for en sammenligning mellom ulike delingsmetoder.

1. Hvilken rolle spiller det for mandatfordelingen mellom partiene om du endrer beregningsmetoden fra Sainte-Laguës metode til d'Hondts metode?

2. Hva skjer hvis du endrer første delingstall fra 1,4 til 1,2 eller 1,0? Hvilke partier tjener og taper på en slik endring?

Fordeling av mandatene på fylkene

Tidligere var antall stortingsmandater i hvert fylke fastlagt i Grunnloven (§ 58). Fordelingen var ikke proporsjonal med innbyggertall eller antall stemmeberettigede. Mindre folkerike fylker var overrepresentert, mens sentrale fylker var underrepresentert. I valgordningen av 2003 skjer fylkesfordelingen av mandater etter en veid sum av innbyggere og areal (kvadratkilometer). Hver innbygger gis ett poeng, mens en kvadratkilometer gis 1,8 poeng. Fylkesfordelingen skal justeres hvert 8.år i takt med endringene i innbyggertallet.

1. Sett arealfaktoren til 0. det vil si at mandatene fordeles bare etter antall innbyggere. Hvilken betydning for dette for de enkelte fylkenes mandattall?

2. Hvilken betydning har nullstilling av arealfaktoren for mandatfordelingen mellom partiene?